Skal EU få enda mer makt over strømmen vår?

Jeg sikter selvsagt til EUs fjerde energimarkedspakke, eller “ren” markedspakke som tilhengerne kaller den for. Bak det kjedelige navnet lurer en rekke nye lover og regler som vil gi enda mer makt til EU og overvåkningsorganet ACER – som om vi vi trenger mer markedsstyring fra EU i kraftpolitikken!

Store konsekvenser

Et av grepene EU tar er å forby regulering av strømprisen. Hvis et land for eksempel bestemmer seg for å sette en makspris på hva strømselskapene kan ta betalt fra kundene, kan dette rett og slett bli ulovlig. Rødt er for en lav makspris på vanlig strømforbruk i Norge. Vår politikk vil rammes av disse reglene. Men uavhengig av om man er enig med Rødt i sak eller ikke, er jo dette noe som bør avgjøres demokratisk av folkevalgte i kommunestyrer og på Stortinget.

EU vil også gjøre det vanskeligere å regulere krafteksporten. Norge har økt sin krafteksport de siste årene, noe som i 2022 innebar fare for rasjonering og kraftkrise. Med to nye strømkabler til utlandet har vi også importert enda høyere priser. Regjeringens eget strømprisutvalg har sagt at regulering av eksport ved lav fyllingsgrad i vannmagasinene våre kan bidra til å få ned strømprisen. Men nå vil EU stramme skruen til, og innføre juridisk bindende bestemmelser mot å regulere krafteksporten.

Mer makt til ACER

Som om ikke dette var nok, skal også EU-byrået ACER få enda mer makt. Byrået skal nå få legge seg opp i hvordan Norge inndeler prisområdene for strøm. Det har det fått mye oppmerksomhet at det har vært dyrere på Sørlandet enn på Østlandet, og Stortinget har ønsket å jevne ut disse forskjellene. Med nye EU-regler vil det bli vanskeligere å redusere antall prisområder.

Videre skal ACER få mer makt over hvordan vi bruker pengene våre. Når det handles strøm gjennom utenlandskablene eller mellom prisområdene internt i Norge, oppstår det såkalte «flaskehalsinntekter» fra prisdifferansen. Fra utenlandskablene beholder Norge, gjennom Statnett, halvparten, mens internt i Norge får Statnett alt.

Disse pengene kan enten brukes til å bygge ut mer nett, eller til å kutte nettleien til folk og bedrifter. ACER vil at vi skal forsterke nettet mellom land. Om vi innfører de nye EU-reglene, skal ACER forhåndsgodkjenne metoden vår for fordeling av disse pengene, og sørge for at vi følger deres «prioriterte formål» om å bygge ut kapasitet mellom land.

Regjeringen må handle nå

Høyresiden har vært tydelig at de vil ha fjerde markedspakke. Derfor må regjeringen legge ned veto nå, ikke legge den i en skuff. Vi kan ikke servere EUs fjerde energimarkedspakke på sølvfat, slik at Erna Solberg kan skjære gjennom EU-politikk som en varm kniv i smør.

Nå har vi en historisk mulighet til å legge den fjerde energimarkedspakken død og heller få fart på arbeidet med å ta tilbake kontrollen over strømprisene og krafteksporten. Den muligheten må vi samarbeide om å gripe. Rødt har stilt forslag om å stanse fjerde energimarkedspakke sammen med Senterpartiet tidligere. Nå må partiet vise at de mener alvor i posisjon.

Venstresiden har gjort samme feil før. Det skjedde med EUs postdirektiv. Da gikk Ap etter en lang kamp fra fagbevegelsen og andre inn for å bruke reservasjonsretten, men saken lå klar til neste regjering. Utfallet ble at Høyre/Frp-regjeringen innførte direktivet da de kom til makten i 2013. Vi må gjøre alt vi kan for å unngå at noe lignende skjer nå.

Det trengs snarest et veto mot forordningene og direktivene som gir ACER mer makt, forhindrer nasjonale tiltak om makspris, strammer inn på bruken av flaskehalsinntekter og begrenser den nasjonale kontrollen over krafteksport.