Si opp baseavtalen

Det går ikke an å rulle den røde løperen ut for soldater under Trumps kommando samtidig som han truer med å tilrane seg nordisk territorium med makt.

Trump har truet vårt naboland Danmark med militær og økonomisk maktbruk for at USA skal tilegne seg Grønland. Trump har fortsatt tvangsdiplomatiet etter at han ble innsatt som president, og har bl.a. kalt det en «svært uvennlig handling» om Danmark motsetter seg å selge Grønland til USA. I denne situasjonen må ikke Norge øke sårbarheten vår ved å åpne 12 militære baser hvor Trump blir øverstkommanderende.

Stormakter som USA og Russland undergraver respekten for folkeretten og mindre staters selvråderett. Som et antiimperialistisk parti vil Rødt verne om Norge og andre lands selvråderett, uavhengig av hvilken stormakt som angriper den.

USAs imperialisme startet ikke med Trump, men når USA vil underlegge seg land i vår del av verden kan det forhåpentligvis få andre partier i Norge til å våkne.

Norge og Danmark må stå sammen mot USAs press om mer militær tilstedeværelse, slik landene gjorde under den kalde krigen (den danske baseerklæringen fra 1953 viser til at Norge hadde sagt nei til utenlandske militærbaser få år tidligere).

Landene må også samarbeide mer om sikkerhet og lavspenning i Arktis, for å holde aggressive stormakter på avstand, enten de er Russland eller USA.

Om baseavtalen

Baseavtalen heter «Tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid». Avtalen kom etter påtrykk fra USA, ble signert av Solberg-regjeringen og fikk samtykke fra stortingsflertallet mot Rødt, SV og MDGs stemmer i 2022.

Avtalen gir amerikanske styrker «rett til uhindret tilgang til og bruk av» 4 såkalte «omforente områder», på:

• Rygge
• Sola
• Evenes
• Ramsund

Flertallet på Stortinget samtykket til tredobling av antall baser i 2024, slik at de nå i tillegg omfatter:

• Andøya
• Ørland
• Haakonsvern
• Værnes
• Bardufoss
• Setermoen
• Osmarka
• Namsen

Disse 12 basene blir etter planen en del av i alt 47 nye, amerikanske baser i Norden.

Baseavtalen innebærer ingen konkrete forpliktelser for USA om å forsvare Norge. Tvert i mot åpner den for at USA kan få enerett på deler av områdene, og at Norge kan nektes å inspisere hva USA lagrer der. Den gir også USA rett til å bruke fysisk makt mot norske innbyggere og selv treffe tiltak de mener er nødvendige for å sikre egne styrker.

Norge får ikke lenger førsterett på å straffeforfølge amerikansk personell for eventuelle forbrytelser de måtte begå, dette blir USAs ansvar.

Disse særrettighetene gis kun til USAs styrker, ikke til andre land, eksempelvis nordiske naboland.

Baseavtalen er ikke en del av Norges forsvar og inngår derfor heller ikke i Stortingets forsvarsforlik.