Setter ikke barns beste først

Den 8. januar 1991 ratifiserte Norge Barnekonvensjonen, en konvensjon som har bidratt til å forbedre livet til millioner av barn verden over. På trettiårsdagen til en så viktig konvensjon bør det være på sin plass å si gratulerer med dagen til alle barn, men det kan vi ikke.

Barnekonvensjonen ble innført for å sikre at alle barn får like rettigheter og muligheter, og selv om det nå er tretti år siden Norge innførte konvensjonen bryter vi, med høyreregjeringen i front, dette jevnlig. Seinest i Mustafa-saken er det blitt tydelig for storsamfunnet at behandlingen av asylsaker ikke setter barnets beste i fremste rekke.

Det har i mange år vært tydelig at den norske asylpolitikken er en av de strengeste i Europa. Barn sendes ut av landet med begrunnelse i såkalte innvandringspolitiske hensyn, for å gi en signaleffekt til andre om å ikke komme til Norge.

Når det føres en slik politikk setter regjeringen aktivt anbefalinger fra FN til side.

Artikkel 22 i barnekonvensjonen pålegger staten et spesielt ansvar for flyktningbarn. Artikkelen forplikter Norge til å gi alle asylsøkende barn et likeverdig alternativt omsorgstilbud som øvrige barnevernsbarn.

Til tross for en klinkende klar forpliktelse, frarøver vi disse barna rettighetene sine ved å plassere de som har fylt femten år i egne mottak, hvor omsorgstilbudet verken er regulert i lov eller forskrift. Nasjonal institusjon for menneskerettigheter har konkludert med, og orientert Stortinget om, at enslige mindreårige asylsøkere over 15 år utsettes for usaklig forskjellsbehandling – og at Norge derfor bryter FNs barnekonvensjon.

Barns behov for nødvendig omsorg er helt sentral i det verdigrunnlaget barnekonvensjonen baserer seg på.

Seinest i 2018 ba Stortinget regjeringen sikre at det gjøres en grundig, helhetlig og individuell vurdering av barnets beste i hver enkelt asylsak, slik barnekonvensjonen krever. Det kan likevel se ut som om regjeringen har glemt å følge opp dette, da Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) fortsatt erfarer at det er mye som skal til for at barnets beste skal få forrang foran innvandringsregulerende hensyn.

Jeg skulle ønske jeg kunne gratulere alle barn, uavhengig av hvor de kommer fra, med dagen i dag – men det kan jeg ikke. Forskjells-politikken de foregående regjeringene har ført har satt dype spor i rettighetene til barn og unge, og det må vi gjøre noe med umiddelbart.

Enslige mindreårige asylsøkende barn må få permanent opphold når de ankommer Norge. Praksisen med å gi midlertidig opphold er ulevelig og fører til at disse barna opplever håpløshet, selvmordsforsøk og flere forsvinner fra mottakene de bor på. Vi må sammen ta ansvar for disse barna, og vise at barns rettigheter betyr mer enn såkalte innvandringsregulerende hensyn.

Først da kan vi gratulere alle barn i Norge med dagen.

Publisert i Dagbladet 8. januar 2021