Rubler i kongeriket

Norge stiller seg bak EUs omfattende sanksjonsregime rettet mot russiske selskaper og oligarkene rundt Putin. Oljefondet skal selge seg ut av alle russiske selskaper.

Oljeselskapene Rosneft og Lukoil vil ikke få tildelt tillatelser på norsk sokkel. Midlene til sanksjonerte russiske oligarker i Norge skal fryses. Sanksjoner bør rettes mot mot å svekke det russiske maktapparatet og kretsen rundt Putin, og ikke mot den jevne russer som gjennom flere tiår har blitt ranet av landets oligarker.

I sin nasjonale trusselvurdering for 2021 advarer PST mot hvordan blant annet russiske interesser opererer: «Gjennom oppkjøp og investeringer i norsk næringsliv kan fremmede stater få tilgang til informasjon og innflytelse som det ikke er i Norges interesse at de får.» De peker også på at en viktig metode er å «operere med svært kompliserte selskapsstrukturer, strå- og frontselskaper, samt leverandørkjeder». De siste ukene har det vært mye fokus på en av de mest kjente av oligarkene, Mikhail Fridman, som har store eierinteresser på norsk sokkel gjennom selskapet Wintershall DEA. Men foreløpig finnes det ingen samlet oversikt over hvilke verdier øvrige oligarker eier i Norge. Uten en slik oversikt risikerer effekten av de målrettede sanksjonene mot eierinteressene til russiske oligarker å bli svekket.

Men hva vet vi egentlig om hvilke verdier de sitter på i Norge, og har vi verktøyene for å kartlegge omfanget? Blant tiltakene regjeringa kan sørge for, er å få tettet hull i regelverket som Solberg-regjeringa bevisst etterlot seg. Før jul trådte dennes forskrift for lov om register over reelle rettighetshavere i kraft. Målet med dette registeret er blant annet å forhindre hvitvasking og å gjøre det vanskeligere for selskap å holde det skjult hvem som er de reelle eierne. Forskriften som daværende næringsminister Iselin Nybø la fram, har blitt sterkt kritisert for sine mange svakheter. På flere punkter møter den ikke bestillingen fra en enstemmig finanskomite da lovforslaget om å innføre registeret ble behandlet i 2019.

En viktig uthuling av hvor effektivt eierskapsregisteret vil være for å avdekke om sanksjonerte russere har eierinteresser i Norge, er at terskelverdien for når et selskap må navngi en eier, er satt så høyt som 25 prosent. Alle skjønner at en person som eier mindre enn en fjerdedel av et selskap, også kan sitte på store verdier og ha stor innflytelse. Med en så høy terskelverdi som 25 prosent risikerer man at mange eiere med vesentlige interesser og innflytelse i norsk økonomi ikke blir registrert.

Man gjør seg avhengige av lekkasjer fra skatteparadiser

Eller man gjør seg avhengige av lekkasjer fra skatteparadiser. For eksempel var det i dokumentlekkasjen Pandora Papers at journalister fant opplysninger om at den tidligere Putin-rådgiveren Kirill Androsov hadde kjøpt seg inn i et norsk selskap i 2017 – uten at det var spor etter ham i offentlige registre. Dagens Næringsliv har vist at 1350 eiendommer i Norge eies av selskaper registrert i Luxembourg. På grunn av 25 prosent-grensa fant avisa ut at Magic Johnson eide 40 prosent av Risgardenkaia i Drammen, men ikke hvem som eide resten.

Problemet med skjult eierskap viser seg når land som Italia og Frankrike har valgt å beslaglegge superyachter eid av sanksjonerte russere, mens tyske myndigheter ikke har kunnet beslaglegge Alisjer Usmanovs yacht som ligger til kai i Hamburg på grunn av «uklar eierskapsstruktur».

Det burde være en smal sak for regjeringa å ta grep. En samlet finanskomite ba i 2019 departementet «sikre at Norges terskelverdi er i tråd med Norge som et foregangsland for åpenhet, og så lav som mulig.» Ap og Sp stemte i forrige periode for forslag som støtter opp om en lavere terskelverdi. Om en russisk oligark eier 24,9 eller 25,1 prosent, burde ikke avgjøre om det skal bli offentlig kjent.

At det er personer med uærlige intensjoner som står bak hemmelige eierskap, er åpenbart. Skatteflyktninger og de som av politiske grunner vil skjule eierskap, må ikke få anledning til å unngå den økonomiske straffen verdenssamfunnet ønsker å pålegge dem som står ansvarlig for en aggressiv og folkerettsstridig invasjon. Derfor både kan og bør norske myndigheter iverksette egne straffetiltak på toppen av EU sine. Og vi må sørge for å få full oversikt over russiske eierinteresser i norsk økonomi, også den delen som er helt eller delvis skjult. Norge må ikke bli en trygg havn for Putins oligarker.

Publisert i Klassekampen onsdag 16. mars 2022