Rødt skal forhandle om ny barnehagelov

I dag har Rødt signert en avtale sammen med alle de andre partiene på Stortinget. Den forplikter oss til å forsøke å komme til enighet om en ny og bedre barnehagelov i august i år.

Hva er denne avtalen?

Dette er ikke et forlik. Den er en forpliktelse om å være med og prøve å få til varige og positive endringer for hele barnehagesektoren. Det alle partiene på Stortinget har blitt enige om, er

1. Å forhandle
2. Hva det skal forhandles om.

For oss har det vært en betingelse at alle de fire punktene som er nevnt under, skal være på bordet. Og det er de, og derfor skal vi gjøre vårt aller beste, for ungene, for foreldrene og de ansatte.

Situasjonen er krevende. Vi ønsker - og det har vi sagt i veldig tydelige ordelag til regjeringspartiene – at de bruker det naturlige flertallet de har på Stortinget. Sånn kunne de fått gjennomført masse av sin primærpolitikk, og vi mye av vår.

Nå blir det flere dragkamper og hardere prioriteringer, men vi har ikke tenkt å gi oss for det.

Hva er de viktigste sakene?

Bedre bemanning

For ungene er det de ansatte som er barnehagen, det er de som er tryggheten og hverdagen. Underbemannede ansatte løper rundt og slukker branner, og får ikke gitt den omsorgen og oppmerksomheten alle barn fortjener og trenger. Underbemannede ansatte er fulle av dårlig samvittighet over at de ikke får ikke gjort jobben sin slik de vil.

Underbemannede ansatte er slitne ansatte. Slitne ansatte blir syke, og vi får flere vikarer ungene ikke kjenner, eller bare enda dårligere bemanning. Mange barnehagefolk slutter i jobben etter ganske få år.

Vi må snu denne utviklinga, bemanninga må opp.

Stram til rundt profitten

Det første barnehageforliket ga oss et kommersielt frislipp i barnehagesektoren. Vi fikk barnehagebaroner, som bygde små og store imperier med skattepenger som de tok fra barnehagedrift, over i sine egne lommer.

I dag ligger mye av lønnsomheten i kommersielle barnehager i eiendommene. Penger som skal gå fra skattebetalerne til ungene, sluses istedenfor inn i skyhøye husleier, og videre til eiendomsselskaper. Mange av dem eies av ansiktsløse, internasjonale investeringsfond.

Det viktigste vi kan gjøre nå, er å stramme til rundt leiene, rundt kontrollen av dem og rundt mulighetene til å kjøpe og selge disse eiendommene.

Trygge vilkår for ideelle barnehager

Omtrent halvparten av alle private barnehager er ideelle. De eies av stiftelser, av foreldre eller ansatte i fellesskap, eller av foreninger og lag. Til felles har de at de ikke driver med noe mål om profitt til eierne, målet er bare å drive en best mulig barnehage.

I dag er disse barnehagene skvist fra flere kanter. Vi trenger å skille mellom ideelle og kommersielle, sånn at vi både kan stramme inn ovenfor barnehagebaronene, og legge til rette for at kommunene kan prioritere ideelle barnehager blant de private.

Rødt jobber for at en ny barnehagelov må inneholde en vanntett definisjon av hva en ideell barnehage er, og rammer som gir disse barnehagene forutsigbarhet og rom for kvalitet.

En god pensjon for de ansatte

Å ha en pensjonsordning som er til å leve med, er enda viktigere i et yrke der mange må gi seg tidligere fordi kroppen sier stopp.

I dag har den private barnehagesektoren et system som har det verste av to verdener. Det gir både for lite til barnehager som har godt voksne ansatte, eller mange ansatte med relevant utdanning, og dermed høye utgifter til pensjon. Og det gir for mye til barnehager som gjør det motsatte, som holder ansiennitet og utdanningsnivå på minimum.

Sånn blir pensjon enda en kilde til profitt for kommersielle drivere. Rødt kommer til å jobbe for at pensjonen skal dekkes krone for krone. De pensjonsutgiftene barnehagene har, de skal de få dekket. Ikke mer, og ikke mindre.

Veien videre

Etter sommerferien, i august, kommer alle partiene som er del av denne enigheten til å samles igjen. Da skal vi begynne å snakke om helt konkrete løsninger for de punktene som står i avtalen. Samtidig jobber fagfolkene i kunnskapsdepartmentet med å sikre at det er faglig hold i det partiene diskuterer. Det man eventuelt blir enig om, kommer til å gå som en bestilling til regjeringen, og danne rammen for det endelige lovforslaget som legges fram våren 2025.
Tida er overmoden for en ny barnehagelov. Det har barnehagesektoren selv sagt fra høyt og tydelig om i mange år. Derfor skal gjøre vårt aller beste, for det fortjener ungene, de ansatte og foreldrene der ute.