Riv turbinene på Fosen

Selskapet Fosen Vind DA fikk i 2010 konsesjon til å bygge de to vindkraftverkene Storheia og Roan på Fosen i Trøndelag. Selskapets viktigste eier er Statkraft.

Vindkraftverkene ligger innenfor området til Fosen reinbeitedistrikt, hvor Sør-Fosen sijte og Nord-Fosen siida utøver reindrift. Området har blitt brukt til reindrift siden 1500-tallet.

Reineierne mente at utbyggingen krenker deres rettigheter til kulturutøvelse, men fikk ikke medhold i klagen sin i 2013. Områdene ble ekspropriert.

Reineierne tok saken til retten, men Fosen Vind DA fikk likevel tillatelse til å starte byggingen. Dette til tross for at FNs rasediskrimineringskomite i 2018 ba om en stans i utbyggingen til rettighetene til reindriftssamene var avklart. Det hørte ikke regjeringen på, og vindkraftverkene sto ferdig i henholdsvis 2019 og 2020.

Historisk høyesterettsdom

Etter nederlag for reindriftsutøverne i tingretten og lagmannsretten endte saken i høyesterett. I oktober 2021, lenge etter vindkraftverkene var i drift, kom deres avgjørelse:

• Utbyggingen av vindkraftverkene på Storheia i Åfjord og Haraheia i Roan på Fosen krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 (SP 27)
• Vedtakene om konsesjon og ekspropriasjonstillatelse er derfor ugyldige.

Dette var et stort nederlag for regjeringen, som da hadde gått inn i rettsaken og valgt side, som partshjelp til utbyggeren.

For første gang vant berørte samiske parter fram i en inngrepssak i Høyesterett gjennom å vise til menneskerettighetene.

I Fosen-saken stilte en enstemmig Høyesterett seg bak at vesentlige negative konsekvenser for muligheten til kulturutøvelse innebar en krenkelse av rettighetene etter SP 27, den samlede belastningen ved flere inngrep ble vektlagt. Og det ble en tydelig innskrenking i muligheten til å veie minoritetenes interesser opp mot andre hensyn.

Regjeringen trenerer

Alt dette skulle tale for en historisk endring i hvordan samiske rettigheter tas hensyn til i norsk politikk og forvaltning. Det har ikke skjedd. Grunnen til det er etter Rødts syn regjeringens dype motvilje til å ta dommen inn over seg:

• Regjeringen prøver å finne flere såkalt «avbøtende tiltak» som kan gjøre at vindkraftverket kan stå. Problemet er at retten har gått nøye gjennom alle mulige avbøtende tiltak, og konkludert med at det ikke er mulig.
• Regjeringen trekker stadig frem at dommen ikke krever riving av vindturbinene. Det stemmer, men alle alternativer til det avvises og man kjenner konsesjonen ugyldig.
• Regjeringen fremstiller det som om Høyesterett bare mener at vindkraftverkene i framtiden vil bryte med menneskerettighetene. Men dommen sier tydelig at vedtaket om konsesjon til vindkraftverket i seg selv er et brudd på SP 27.

Regjeringen sier klart og tydelig at målet er fortsatt drift av vindkraftverkene. De vil ha «mer kunnskap» og utrede flere alternativer til riving.

Men over 500 dager har gått og regjeringen har ikke klart å få på plass hva det er de skal utrede en gang.

En viktig grunn til det er kanskje at de mulige avbøtende tiltakene, som sikrer retten til kulturutøvelse, er vurdert før. Og avvist av Høyesterett.

I dag virker det som tilliten mellom reindriften og olje- og energidepartementet er på et bunnnivå. Prosessen er naturligvis utmattende for siidaene og familiene som rammes.

Etter Rødts syn har vi en regjering som trenerer Høyesteretts avgjørelse, heller enn å sikre samenes rettssikkerhet.

I februar 2023 har aktivister fra Natur og Ungdom og Norske Samers Riksforbund Ungdom blant annet utøvd sivil ulydighet i regjeringskvartalet fordi det har gått over 500 dager uten at noe er avgjort og uten noen planer. Kravene deres er å rive turbinene og gi landet tilbake til reindriftsnæringen. Det støtter Rødt.