Rettferdig gjenåpning

I dag er det 454 dager siden 12. mars 2020. For altfor mange har det vært 454 dager med bekymring over egen økonomi når arbeidsplassen har blitt stengt over natta og inntekta kraftig redusert. For andre har det vært 454 dager på høygir, når jobben har blitt tyngre uten at kollegaene har blitt flere, samtidig som man har utsatt seg for smitte for å holde hjulene i gang.

Historikere får krangle om hvordan koronakrisa plasserer seg på ulike krisekåringer for Norge, men at den har rammet skjevt er det ingen tvil om. Folk med lav lønn og lav inntekt er overrepresentert blant de arbeidsledige, det samme er folk med innvandrerbakgrunn og de som har en utrygg tilknytning til arbeidslivet. Og fordi vi ikke har likelønn mellom kvinner og menn, har mange av de samfunnskritiske yrkene måtte ta til takke med applaus framfor skikkelige lønns- og arbeidsvilkår. Samtidig har noen av landets rikeste tjent store penger på pandemien, godt hjulpet av regjeringas krisepakker til næringslivet som har vært sjokkerende naive i møte med store aktører.

Når vi nå begynner å se slutten på pandemien, og muligheten for et nytt politisk flertall, må vi snakke om hvordan gjenåpninga av samfunnet ikke må bli en reprise av det siste året.

Da regjeringa la fram sin gjenåpningsplan tidligere i vår handlet det kun om å avvikle smitteverntiltakene trinn for trinn. Det er viktig, men vi må huske at krisa er større enn koronaviruset alene. Krisa har en økonomisk side som langt fra er over så snart siste vaksinestikk er satt. For selv om alle får seg en utepils i løpet av sommeren, vil arbeidsledigheten forbli høy både i år og neste år. Det er et problem for norsk økonomi som helhet, og svært alvorlig for dem som allerede har levd mer enn et år med økonomiske bekymringer.

Når regjeringa og Frp har forhandlet om et revidert budsjett kunne dette vært den økonomiske gjenåpningsplanen vi trenger, men det eneste de gjør er å avvikle også de økonomiske koronatiltakene trinn for trinn. Første trinn er allerede 1. oktober, når dagpengene arbeidsledige og permitterte får kuttes. For en permittert butikkmedarbeider betyr det 4460 kroner mindre utbetalt i oktober enn i september, i tillegg kommer flere tusen i opptjening feriepenger som plutselig forsvinner. På tross av at regjeringa i samme budsjett oppjusterer anslagene på hvor mange som kommer til å være uten arbeid i år, nedjusteres krisetiltakene for arbeidsledige.

«Krisa er større enn koronaviruset alene»

Vi trenger en rettferdig gjenåpningsplan som innser at krisa ikke kun handler om virus, og planen må ha minst fire punkter.

1) For det første må vi sikre inntekta til folk som er uten arbeid. Ifølge SSB vil det både i 2021 og 2022 være nesten dobbelt så mange i ledighetskøen som før krisa. Da kan vi ikke godta regjeringas plan om å kutte i utbetalingene allerede til høsten. Å fjerne krisetiltakene før krisa er over betyr bare at vi flytter kostnadene fra fellesskapet til den enkelte og at de som er uten arbeid blir fattigere over natta. Vi må bekjempe arbeidsledigheten, ikke de arbeidsledige, og krisetiltakene bør heller gjøres til en varig styrking av sikkerhetsnettet. Fordi det å miste jobben alltid er en krise for dem som rammes.

2) Vi må få folk i jobb, fortere enn det SSB forventer vil skje av seg selv. I noen sektorer er det motkonjunkturtiltak som trengs, at staten bruker penger på ting som uansett må gjøres, slik at det skjer nå mens det er mange ledige hender. Det kan være å bygge lavutslippsfergene som trengs for å kutte utslipp, la bøndene bygge om fjøsene sine til løsdrift, gjennomføre ENØK-tiltak eller investere i ny industri.

3) Vi må styrke vårt viktigste beredskapssenter, velferden. Vi må ansette og utdanne flere i de samfunnskritiske yrkene, blant andre jordmødre, helsefagarbeidere, sykepleiere og lærere. Men vi må også øke lønna, for å sikre rekruttering og en gang for alle bli kvitt lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.

4) Vi må fordele koronaregninga rettferdig. Til nå har arbeidsfolk og fellesskapet tatt de største kostnadene, mens matvarebaroner og hushaier har tatt ut gevinst. Krisestøtte har blitt gitt uten krav om utbyttestans og børsen flyr høyt. Det er et godt rom for å øke skatten på utbytte, formue og selskapsoverskudd.

Publisert i Klassekampen onsdag 9. juni 2021