Rett bompengeraseriet mot Forskjells-Norge

Bompenger er en flat avgift som ikke tar hensyn til folks inntekt eller om det fins et reelt alternativ til privatbilisme. Det er fortsatt sånn at de med høy inntekt står for flere passeringer i bomringene enn de med lav inntekt. Men statistikken er ikke til hjelp for folk som har dårlig råd, og ikke har noe alternativ til å kjøre bil når de skal levere barn i barnehage. Det er ikke rart folk blir sinte hvis det fra en dag til en annen blir dyrt å kjøre bil uten å ha alternativer til bilen. Slik er det for folk i Åsane i Bergen, for folk i Hundvåg i Stavanger og for folk i Sarpsborg og Fredrikstad. Det norske opprøret ser vi aller mest gjennom oppslutningen bompengepartiene får på meningsmålingene.

Bompengene synes godt på kontoutskrifta. Det er lett å rette raseriet mot dråpen som får begeret til å renne over. Men begeret er allerede fullt på grunn av regjeringas politikk som skaper forskjeller. 27 milliarder hvert år går til skattelette for de rike, framfor til velferdstilbud til folk flest. Det merkes blant annet gjennom dyrere barnehageplass og flere egenandeler i helsetjenestene. Flere har dårlig råd fordi velferdsprofitørene bruker sosial dumping som forretningsstrategi. I tillegg bidrar regjeringas politikk til at lønnsveksten hvert år spises opp av prisstigning. Fram til hele bompengesystemet er endret må de som tjener lite få bompengerabatt.

Rødt er mot å bruke bompenger til å finansiere utbygging av nye veier. Å finansiere nødvendige forbedringer for økt framkommelighet, bedre trafikksikkerhet, mindre utslipp og bedre lokalmiljø må være en offentlig oppgave finansiert over statsbudsjettet.

Det er få ting Frp er mer for enn nye motorveier. Derfor er bompengeregningene høyere enn noen gang, faktisk hele 13 milliarder i løpet av 2019. Bompenger gjør det mer attraktivt å bygge mer vei i områder med høy befolkningstetthet siden man får inn mer bompenger der. Bompenger bidrar til at veiprosjekter i sentrale strøk igangsettes tidligere enn prosjekter som bidrar til å få mer trafikk over på bane og båt, og tidligere enn prosjekter som skal bygge nytt eller ruste opp veier i distriktene. Sårt tiltrengte utbedringer av smale og dårlig vedlikeholdte kommune- og fylkesveier i distriktene havner bak i køen. Det er en dårlig løsning.

Transport er en av de største kildene til klimagassutslipp i Norge, og veitrafikken står for mer enn halvparten av disse utslippene. Og når vi bygger mer vei så får vi mer biltrafikk. En del av samferdselspolitikken må handle om å redusere veitrafikken gjennom å styrke alternativene. For godstrafikk bør mest mulig tas på båt og bane. Mange husker de mange trailerne som er potensielle dødsfeller på norske vinterveier. Vi vil ha dem vekk fra veiene. I sentrale strøk kan mange reise gå, sykle og reise kollektivt, men tilbudet må bli både bedre og billigere. Rødt jobber for lavere billettpriser for alle og gratis kollektivtransport for barn. Dette reduserer den økonomiske belastningen for å følge til blant annet fritidsaktiviteter, slik at kollektivtrafikk i større grad blir et alternativ i en stram familieøkonomi.

Rødt er mot kapasitetsøkende motorveiprosjekter i sentrale strøk slik som E18 vestkorridoren fra Oslo til Asker. Mange steder fører gigantiske motorveiprosjekt til nedbygging av natur og matjord. Vi stemmer mot mange bompengeprosjekter både i stortingssalen og i kommunestyrer i hele landet. Pengene til samferdsel må brukes på å redusere utslippene fra transportsektoren og skape bedre og tryggere veier i distriktene. Vi kan ikke bygge oss ut av trafikkveksten i byene. Store kollektivprosjekter i storbyområdene slik som Fornebubanen og Bybanen i Bergen må finansieres over statsbudsjettet.

I tillegg er bompenger sløsing med vanlige folks penger. Bompengefinansierte prosjekter er basert på lån. For bypakken i Bergen skal det tas inn 20,1 milliarder gjennom bompenger. Kun 11 milliarder av disse skal brukes til bane, vei, tunnel og andre amferdselstiltak. 1,6 milliarder forsvinner i administrasjon, og 7,5 milliarder forsvinner i netto rentekostnader. I alt forsvinner 9,1 milliarder, 45 % av bompengene, til andre formål enn det de kreves inn til.

Samferdselspolitikken må være grønn og rettferdig. Endringer i samferdselspolitikken som går i miljøvennlig retning må ha bred folkelig støtte, slik at den blir gjennomført og faktisk kutter utslipp. Hvis du er sint på Forskjells-Norge så er ikke det å stemme på folkeaksjonen Nei til mer bompenger løsninga.

Bompengepartiet kommer de fleste steder til å samarbeide med Frp, Høyre og resten av høyresida, og gi mer av den politikken som skaper Forskjells-Norge. Jeg håper ikke et rettferdig opprør mot regjeringas usolidarisk politikk i praksis ender med at regjeringspartiene får mer makt i flere kommuner. Det vil verken gi mer penger i lommeboka, bedre velferdstjenester eller en mer rettferdig finansiering av veier og kollektivprosjekter.

Publisert på nationen.no 21. juli 2019.