Regjeringa sviker folk med funksjonsnedsettelser

Regjeringen fjerner 4700 tiltaksplasser i revidert nasjonalbudsjett. En type tiltaksplass er såkalte VTA-plasser, som er en arbeidsplass for de som trenger tilrettelagt arbeid. Mange av dem har en utviklingshemming. Under pandemien har NAV registrert en 10 prosent økning av de med redusert arbeidsevne.

For de aller fleste av oss er arbeidsplassen en sosial arena, vi deltar i samfunnet, snakker med kollegaer og føler vi bidrar med noe. Arbeidsplassen er med på å gi livet mening.

For de som jobber på en tilrettelagt arbeidsplass er det kanskje den aller viktigste sosiale arenaen de har. Det handler om å få ta del i samfunnet. Ha noe nyttig å fylle dagene med og noen å spise lunsj sammen med.
I tillegg er dette verdiskapende bedrifter, som produserer varer og tjenester markedet etterspør. I følge tall fra arbeidsgiverforeningen for attføringsbedrifter kommer 4 av 10 inntektskroner fra salg av varer og tjenester. Alternativet er et dagsentertilbud i kommunen som er koster mye mer. Myten om at tilrettelagt arbeid er en utgiftspost må avlives. VTA arbeidsplasser er et plussregnskap for samfunnet.

Situasjonen i dag er at 8 av 10 utviklingshemmede mellom 18 og 25 år står uten jobb. Ventelistene for en VTA-plass er lange. Det er behov for 1.000 nye tilrettelagte jobber hvert år bare for å ta unna avgangskullene i videregående skole, viser beregninger fra ASVL.

Regjeringen forklarer kuttet i tiltaksplasser med den «historisk lave arbeidsledigheten», jeg mener at det er nå vi har mulighet til å løfte dem som trenger ekstra hjelp for å komme ut i arbeidslivet, og jeg er skuffet over at partiet for arbeidsfolk ikke griper denne muligheten. VTA-bedrifter er samfunnseide bedrifter som gjør arbeid mulig for alle. Kåre Willoch sa en gang: «Et samfunn måles etter evnen til å ta vare på sine svakeste». Tidligere hadde Arbeiderpartiet slagordet «alle skal med». Skal ikke lenger alle med?