Profittfesten i velferden

Stortinget påla i 2018 regjeringa å sette ned et utvalg for å gjennomgå private aktører innen offentlig finansierte velferdsytelser.

Et halvt år før utvalget leverte sitt arbeid hadde regjeringa avgrenset utvalgets mandat til ikke å ta stilling til hvorvidt det er riktig å bruke private aktører i velferden i større, mindre eller ingen grad, bare hvordan bruken kan gjøres «mer effektivt».

Allerede før utvalgets arbeid var offentlig hadde Høyreregjeringa rukket å villede mediene om hva som faktisk sto i utredningen. «Ikke superprofitt i privat velferd», sa næringsminister Iselin Nybø. Utvalget skrev det motsatte: «Vi utelukker ikke superprofitt».

De siste årene har vi sett kommersielle barnehageeiere tjene milliarder på barnehagesalg. Årlig forsvinner milliarder ut, som heller kunne gått til velferden. Om dette går under definisjonen «superprofitt» eller bare er «vanlig» profitt er en avsporing. Det som trengs er profittfri velferd.

I torsdagens Klassekampen avlegger utvalgsleder Kåre Hagen meg en visitt. Han skriver at «Bjørnar Moxnes tar feil» om at flertallet av velgerne har vært maktesløse vitner til profittfesten på skattepenger bevilget til velferd.

Dessverre begrunner ikke Hagen dette. Men hvis han sikter til at denne profittfesten har pågått under skiftende flertallsregjeringer – både borgerlige og rødgrønne – så er vi ikke uenige.

Problemet er at regjeringa har vært i utakt med velgerne. En drøy uke før valget i 2017 publiserte Klassekampen en spørreundersøkelse som viste at 61 prosent er litt eller helt enige i at selskaper ikke bør få ta ut profitt fra drift av offentlige velferdstjenester som sykehjem, barnehage og skole. Høyreregjeringa har innrømmet at lovverket har vært for dårlig, men gjort lite eller ingenting for å hindre velferdsprofitørene.

For hver runde regjeringas forslag har gått, har de blitt slappere og slappere. De føyer seg etter kommersielle krefter og vanner ut tiltakene som kan begrense velferdsprofitørene. Dette er det motsatte av handlekraft.

Før årets valg har NHO bestilt en ny meningsmåling. Undersøkelsen spør om det «er akseptabelt at private aktører tjener penger på levering av offentlige velferdstjenester». Her svarer venstresidas velgere nei. Også Ap- og Sp-velgerne er enige i at det ikke er akseptabelt med profitt på offentlig velferd.

Men partiene de stemmer på er ikke like tydelige på dette feltet. Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har stemt mot forslag fra Rødt i Stortinget om å sikre at skattefinansierte velferdstjenester drives ikke-kommersielt, av offentlige eller ideelle aktører, i barnehagesektoren og på andre områder.

Men med nok press kan vi få dem til å lytte mer til egne velgere. For heldigvis trenger vi ikke å forbli maktesløse vitner til profittfesten i velferden. Vi kan få en profittfri velferd. Men det krever et nytt flertall, med en sterk kraft til venstre for en ny regjering. Den kraften har Rødt.

En forkortet versjon av dette innlegget ble publisert i Klassekampen onsdag 1. september 2021.