Rødt-bloggen

Profitt på kvinners arbeid

Kommersielle innen velferdstjenestene har et profittmotiv, og det skaper press på lønns- og arbeidsvilkår.

VELFERD: Et område som tidligere betydde gratisarbeid for kvinner er blitt «big business» for velferdsprofitører, skriver Seher Aydar. Illustrasjonsfoto: YAY Micro.

Eiere av kommersielle selskaper som driver offentlig finansierte velferdstjenester bygger milliardformuer, mens mange ansatte i velferden tjener under gjennomsnittslønna i Norge.

De fleste som jobber i velferdssektoren er kvinner. De bærer velferden vår på slitne rygger, knær og mange blir uføre før pensjonsalder. På den andre siden har vi velferdsprofitørene. Noen få, mektige og styrtrike kapitaleiere som i all hovedsak er menn.

Minstelønnssatsene for barne- og ungdomsarbeidere i en Norlandia-barnehage er 350.000 kroner, mens eirene Kristian og Roger Adolfsen er gode for 3,5 milliarder kroner hver. Da Oslo Kommune tok tilbake driften av tre barnehager fra Norlandia, gikk Karin på 51 år opp 40.000 kr. Hun tjente mindre enn andre med tilsvarende utdanning og stilling fordi hun var ansatt hos kommersielle Norlandia framfor kommunen. Feminisme for folk flest handler om å stanse velferdsprofitørenes sugerør i felleskassa.

Kommersielle innen velferdstjenestene har et profittmotiv, og det skaper press på lønns- og arbeidsvilkår. Lønnsnivået hos ansatte i kommersielle selskaper er i gjennomsnitt lavere enn hos offentlige. Særlig innen hjemmetjenester, institusjoner innen barne- og ungdomsvern og sykehjem.

Foto: Ihne Pedersen.

«Alle kvinnene som står på i tunge yrker, fortjener økt lønn»

Velferdstjenesteutvalget påpeker at vi må forvente at det er «potensial» for innsparinger på lønns- og pensjonskostnader. Særlig på grunn av utvikling i retning sterkere konkurranse og press på avkastning fra eiere. Velferdsprofitørenes press på velferdens helter må stanse. Det er ikke naturgitt at de som eier kommersielle selskaper skal bli mangemillionærer, mens de som jobber i velferden skal bli utsatt for lønnspress. Det er en konsekvens av dagens politikk, og det kan vi endre.

Før var omsorgsarbeid utelukkende gratisarbeid utført av kvinner. Nå er det i større grad fellesskapets ansvar gjennom velferdsordningene. I dag utføres arbeidet i kvinnedominerte yrker, som ofte er lavtlønte. Feminisme for folk flest handler om å svare på behovene til lavtlønte kvinner.

Kvinnebevegelsen har historisk løfta kampen for velferdsordninger som viktige paroler på 8.mars. Kravet om «gratis daghjem til alle barn» ble løfta fram allerede for femti år sia. Velferdsmodellen vår ble til gjennom fellesskapsløsninger. De kommersielle selskapene har vokst kraftig innen flere av våre velferdstjenester de siste 30 årene. Et område som tidligere betydde gratisarbeid for kvinner er blitt «big business» for velferdsprofitører.

Alle kvinnene som står på i tunge yrker, fortjener økt lønn, flere kollegaer og seks timers arbeidsdag. For å forhindre at enda flere sliter med helsa og bli uføre før pensjonsalder. Det må bli slutt på at milliardærer henter ut fortjeneste på slitet av deres arbeid, på bekostning av både arbeidsvilkår og velferden.

Vi trenger ikke elitens festtaler på 8.mars. Vi trenger kamp for en mer rettferdig verden. Vi trenger ikke elitens omfavnelse av velferdsprofitører. Vi trenger kvinnekamp for gode velferdsordninger med rettferdige arbeidsvilkår.

Publisert i Klassekampen mandag 8. mars 2021.