Problemet med NATO

Russlands brutale og folkerettsstridige krig mot Ukraina sjokkerer de fleste av oss. Frykten har økt i Europa. Det som samler oss er ønsket om fred og trygghet. Da trengs debatten om hva som fører oss dit.

Mange har reagert på at Rødt vil stemme nei i stortingsbehandlingen av NATO-utvidelse. Jeg skjønner at det vekker reaksjoner, ikke minst i en situasjon der Putin fører krig mot et naboland.

Vi beskyldes for å være usolidariske med Sverige og Finland. Men Rødt har lenge jobbet for en nordisk forsvarsallianse. Norge har nå gitt sikkerhetsgarantier til Sverige og Finland, mens NATO-søknadene behandles. Rødt har gått lengre: Vi har foreslått en permanent sikkerhetsgaranti for Sverige og Finland, uavhengig av NATO-medlemskap.

Hva skal de med en slik garanti om de blir med i NATO, tenker du kanskje? Det trengs fordi NATOs sikkerhetsgaranti har et stort hull som våre makthavere nesten aldri snakker om. For at NATO skal komme et medlemsland til unnsetning gjennom artikkel 5, kreves det enstemmighet blant medlemslandene. Det betyr at autoritære NATO-statsledere som Tyrkias Erdogan, Ungarns Orban og i framtida kanskje Donald Trump, har vetorett over om NATO skal komme Norge til unnsetning og vetorett over om Norge får med NATO på å komme Sverige til unnsetning.

Vårt forslag handler med andre ord om å sikre at nordiske land ikke er avhengig av støtte fra ledere som Erdogan eller Orban til en artikkel 5-operasjon for å komme hverandre til unnsetning.

For Norge er det avgjørende med en verdensorden der stormakter ikke får ta seg til rette. Folkeretten og landenes rett til selvbestemmelse er grunnleggende for Rødt, derfor er vi mot all imperialisme.

For Norge er det avgjørende med en verdensorden der stormakter ikke får ta seg til rette.

Det er ikke svensk og finsk selvråderett som behandles i Stortinget. Stortinget skal ta stilling til NATO-utvidelse i nord. Behandlingsmåten følger av NATO-traktaten og Grunnloven, og er en del av det norske selvstyret. Det vet Ap og Høyre, selv om de ser seg tjent med å gi et annet inntrykk.

«Vedtak i NATO om utvidelse er i siste instans en politisk beslutning, ut ifra en helhetsvurdering» skriver regjeringen i sin proposisjon til Stortinget. De erkjenner at forholdet mellom Russland og hele NATO-blokken endres, også ved at den direkte landegrensen mer enn dobles.

Nettopp det at Rødt er for en regelstyrt verdensorden, bygd på folkeretten og nasjonal suverenitet, er grunnleggende for vår NATO-motstand. NATO binder småstater som Norge til stormaktsinteresser. Så når Rødt blir spurt om vi støtter en utvidelse og styrking av NATO, så er svaret nei.

Svenskene og finnene har et sikkerhetsbehov, og etter 24. februar har de gradvis konkludert med at dette skal løses med NATO. En tredjedel av Sveriges befolkning og to partier i Riksdagen er fortsatt mot. Det samme er et mindretall i Finland. Man kan være uenig med dem, men ingen tror vel at de ikke bryr seg om sin egen sikkerhet eller fred i Norden og Europa?

Etter invasjonen av Ukraina kan Russland åpenbart ikke behandles som før. Rødt har gått inn for målrettede sanksjoner mot russiske oligarker og straffeforfølgelse av Putin, samt humanitær og økonomisk støtte til ukrainerne.

Det er ikke like åpenbart at det vil øke tryggheten å doble NATOs grense mot Russland, der det kan oppstå økt spenning, misforståelser og konfrontasjoner, i verste fall med katastrofale konsekvenser.

I møte med krigen har Rødt vært krystallklare i vår fordømmelse av den russiske invasjonen. Samtidig må en saklig debatt om norsk sikkerhetspolitikk tas uten å underslå problemer med NATO. Som NATO-land har Norge deltatt i angrepskriger som har rammet uskyldige, destabilisert regioner og gått på bekostning av forsvarsberedskapen hjemme.

NATOs strategi om å være først til bruke atomvåpen (førsteslagsstrategien) er en livsfarlig trussel for oss alle, og står i veien for norsk tilslutning til FNs atomvåpenforbud.

Det har også vært usikkerhet om NATOs sikkerhetsgaranti. USAs daværende president Trump truet i 2018 med å ikke forsvare NATO-allierte mot angrep. Høyres forsvarspolitiske talsperson Hårek Elvenes sa i 2020 at for å utløse kollektivt forsvar «så krever det enstemmighet i NATO-rådet, og det er mer krevende enn tidligere».

En av de allierte er Tyrkias president Erdogan. Han bruker nå Sverige og Finlands søknader til å presse fram støtte til folkerettsstridig krigføring mot kurderne. Flere har slått Rødt i hartkorn med Erdogan. Men det er ikke Rødt som vil ha en militærallianse med han. Det er det Ap, Høyre og de andre partiene som støtter NATO-medlemskapet som vil.

Rødt erkjenner at det i Norge, Sverige og Finland er flertall i parlamentene og befolkningene for NATO. Disse flertallene kan ikke og kommer ikke Rødt til å overstyre. Rødt er ikke i posisjon til å legge ned noe veto mot svensk og finsk medlemskap.

Derimot står vi fast på vår motstand mot de grunnleggende problemene med NATO og vårt nei til en verdensorden som kan forsterke disse.

Vi er ikke naive i møte med Russland. Det er like fullt en dårlig løsning å møte aggressiv og imperialistisk krigføring fra én stormakt, med mer avhengighet av en annen imperialistisk stormakt.

Når Stortinget nå godtar en baseavtale presset frem av USA, svekkes muligheten for en nordisk forsvarsblokk på nordiske premisser. Rødt vil like fullt fortsette arbeidet for å hindre utenlandske militærbaser og atomvåpen på norsk jord, og et godt forsvarssamarbeid med våre naboer.

En redigert versjon av denne teksten ble publisert i VG torsdag 2. juni 2022