Private helsetjenester mates med skattepenger

Det er på tide å slutte å spørre om vi er på vei mot et todelt helsevesen. Vi må få øynene opp for at vi er kommet dit.

Vi har nådd knekkpunktet der det ikke lenger bare handler om at de rike får muligheter andre folk har. Vi har nådd punktet hvor kommersielle helseaktører vokser på bekostning av det offentlige tilbudet. Et tilbud som er for alle, uansett hvor mange nuller du har bak tallene på kontoen.

Kapasiteten i helsevesenet er begrenset av antallet folk som har kompetanse. Derfor har det offentlige systemer som skal sikre at de som får tilgang til behandling og vurdering hos spesialister, faktisk har behov for det. Å bruke tid, kompetanse og ressurser på å undersøke og behandle friske folk er dårlig ressursbruk. Nå som vi har en dramatisk mangel på helsepersonell, er dette viktigere enn noensinne.

De siste åra har kommersielle legetjenester skutt fart. Det er våre skattepenger som har matet dem. Under pandemien har millionene rullet inn gjennom testklinikker og smittesporing som flere kommuner har satt ut til de kommersielle. Eierne putta noen av pengene i egen lomme. De pengene skal nå investeres. Det kommer vi alle til å merke.

Midt i en fastlegekrise åpner kommersielle legekjeder nye kontorer over hele landet. De har åpne stillingsannonser i sosiale medier der de rekruttere leger, psykologer og sykepleiere. Yrkesgrupper som kommuner og sykehus i hele landet skriker etter.

De kommersielle tapper den offentlige helsetjenesten for den viktigste og knappeste ressursen vi har. De flytter tilbudet fra dem som trenger det, til dem som har råd til å betale for det. Nå har vi blitt ført inn i en negativ spiral der tilgangen og ventetidene i det offentlige øker parallelt med at det private tilbudet vokser. De kommersielle kannibaliserer de offentlige tjenestene.

Samtidig som sykehusene må stenge ned fødeavdelinger i de travle sommermånedene, rekrutterer kommersielle klinikker jordmødre. Kan du bare betale for deg kan du få jordmor-oppfølging gjennom hele svangerskapet. På sykehusene er det ikke engang sikkert du har en jordmor til stede under hele fødselen.

I psykisk helsevern er det en dramatisk mangel på psykologer i DPS-ene. Dr. Dropin har etablert psykologtjenester og rekrutterer aktivt. I Nordland, som er et av fylkene som er hardest ramma av helsepersonellkrisa og det er mest krevende å rekruttere, skal Aleris åpne et nytt, stort sykehus.

Kan du betale 4000 kroner kan du i morgen få time på en privat klinikk som kan gjøre en ultralyd av alle dine indre organer, selv om du er helt frisk. Er du faktisk syk, men uten penger må du stille deg i kø. Hos en kommersiell helsekjede kan du få en full ADHD-utredning uten henvisning og ventetid om du er villig til å betale 20–30 000 kroner. Det offentlige tilbudet er sprengt på grunn av mangel på psykologer.

I de store byene ser vi en overetablering av kommersielle helseklinikker som behandler og undersøker folk som kanskje ikke har behov for det, men som kan betale for seg. Samtidig sliter helsetjenesten i mange deler av landet med å klare å gi et forsvarlig tilbud til befolkningen fordi de mangler helsepersonell.

Arbeiderpartiet har gått tydelig ut mot privatisering av velferdstjenestene våre, men i møte med veksten av private kommersielle legetjenester har de ingen verktøy i skuffen. Når vi spør helseministeren hva hun vil gjøre for å snu utviklingen, er svaret å styrke offentlige tjenester. Hvis Ingvild Kjerkol tror at det er nok, skjønner hun ikke hvem hun står overfor.

Bak alle disse selskapene står det sterke investorer og profittsøkende selskaper som strekker seg langt når de har oppdaget et marked. Nå har de fått feste og de har masse penger å investere. Om vi skal klare å gjøre noe med den situasjonen, om vi skal klare å reetablere en trygg velferdsstat med likeverdige tjenester til alle, må regjeringen brette opp ermene og ta kampen.

Ekspresspass på Tusenfryd for at de som har råd, kan snike i køen var feil. Det er enda større feil i helsetjenestene våre.

Publisert i Dagbladet torsdag 30. juni 2022