Privat profitt må ut av barnevernet

Denne uka har avsløringer om kriminelle aktører i barnevernet vist alvorlige utfordringer i velferdsstaten.

Dagbladet påstår på lederplass at A-krimsenteret i Tønsberg sin mye omtalte rapport først og fremst viser at barnevernet trenger bedre bestillinger og strengere kontroll. Avisa mener at problemene ikke løses ved å få kommersielle aktører ut av velferden. På ønskelista står med andre ord et større og enda dyrere byråkrati, for å fortsatt kunne ha profittmotiverte aktører med ansvar for våre aller mest sårbare barn.

Barnevernet er fullfinansiert av det offentlige. Samtidig er tjenesten en av de mest markedsstyrte velferdstjenestene vi har, både gjennom bruk av anbud og enkeltkjøp utafor rammeavtaler som er inngått.

Kommersialiseringa og anbudsutsettinga av barnevernet har ført til fragmentering og konkurranse framfor samarbeid. Å sette omsorg for barn på anbud har ikke noe barnevernsfaglig grunnlag, men beror kun i en markedsmessig begrunnelse.

Kommersielle aktører med profittmotiv skaper økt behov for regulering, fordi myndighetene alltid behøver å ha kontroll på hvordan skattepengene brukes. Blant annet for å unngå at kriminelle får sugerøret sitt ned i statskassa.

Ved privatisering trengs omfattende ressurser til anbudsprosesser, anskaffelser og kontrakter. Det offentlige må bruke store ressurser bare for å legge til rette for konkurranse mellom kommersielle aktører. Avsløringene viser at det store byråkratiet vi har i dag ikke er godt nok.

Disse ressursene kunne heller vært brukt direkte i tjenestene, men Dagbladet, i likhet med NHO og til dels barne- og familieministeren selv, vil snarere la byråkratiet vokse enn å bruke mer penger på barna som er under barnevernets omsorg.

For kommersielle aktører er den økonomiske fortjenesten hovedformålet ved å tilby tjenester i velferden. Dette ser vi tydelig av kriminelle nettverk sine inntog i velferden i Sverige: Der tjener kriminelle gjenger store penger på velferdstjenester. Svensk politi har anslått at av en total «kriminell økonomi» på mellom 100 og 150 milliarder svenske kroner, står velferdskriminalitet for mellom 43 og 75 milliarder. Sammenlignet anslås inntektene fra narkotika til 15 milliarder.

Allerede i 2017 advarte kompetansemiljøene på kriminalitet i arbeidslivet om at kriminelle var på vei inn i barnevernet gjennom anbudssystemet. Likevel har verken Høyre, FrP eller Arbeiderpartiet i regjering klart å stanse det. Det er fordi de ikke har tatt et oppgjør med de kommersielle.

Kriminelle aktører hadde ikke vært interessert i å drive med kommersiell velferd, om det ikke var store penger å hente. Det vet vi fra Sverige. Nå kan det samme bre om seg i Norge.

Det haster å få undersøkt barnevernet i hele Norge, å innføre strenge tiltak som stenger kriminelle ute og å forsikre oss om at barn får hjelp av trygge aktører.

Men vi må også ta problemet ved rota.

Kommersielle aktører trekker milliarder av kroner ut fra offentlig utdelte midler, ut av vår felles velferd, og over til privat berikelse eller til potensielt kriminelle forhold. Å forsøke å løse problemene med kommersielle aktører i barnevernet med mer byråkrati er en dårlig ide, og sløsing med fellesskapets midler.

Da kaster vi enda flere penger til formål som ikke kommer barn eller foreldre til gode.

Publisert i Dagbladet fredag 28. august 2026.