Rødt-bloggen

Politikerne har ikke kontroll. De gjør livet til «Exit-gutta» enkelt

Folk flest har til salt i grøten med et moderat energiforbruk, men det sikrer verken kokain i posen eller dyre luksusyachter til kapitalistene på Aker Brygge.

OVERFORBRUKERE: – Vi må stille krav til de verste overforbrukerne, til landets Jepper og Adamer, skriver Sofie Marhaug. Her illustrert med et bilde fra NRK-serien «Exit». Foto: Fremantle/ NRK.

I tredje sesong av «Exit» forvandles det grønne skiftet til det grådige skiftet.

En ledestjerne for finanspsykopatene i NRK-serien er karakteren Gordon Gekko fra filmen «Wolf of Wallstreet». Gekkos motto er at «greed is good».

I årets sesong av «Exit» omskrives slagordet til «green is good». Jeppe og kompani øyner nemlig muligheten til å tjene lettvinte penger på klimakrisen.

Dessverre er ikke plottet særlig fantasifullt. Vindkraftutbyggingen de siste ti årene har vært «helt Texas», drevet fram av fyndord om klima og omstilling.

Mens vi i Norge har en lang og stolt tradisjon med å eie kraften i fellesskap, har den nyeste utbyggingen skjedd under helt andre forutsetninger.

STORTINGSREPRESENTANT: Sofie Marhaug. Foto: Ihne Pedersen.

Vindkraften skiller seg ut

For over hundre år siden, i 1906, vedtok Stortinget de såkalte panikklovene for å stanse utenlandske fossespekulanter. Prinsippet for vannkraftutbyggingen skulle være offentlig eierskap.

På syttitallet, etter at vi fant den første oljen, la politikerne «De ti oljebud» til grunn: De slo fast at også denne energikilden skulle forvaltes gjennom «nasjonal styring og kontroll» og opprettelsen av et statlig oljeselskap.

For vindkraften har det forholdt seg annerledes. Vindkraften skiller seg ut fra vannkraftproduksjonen med en overvekt av utenlandsk eierskap. Den har også – inntil nylig – vært unntatt grunnrenteskatt (som både vannkraft og olje- og gass har vært pålagt).

I tillegg har støtteordningen med «grønne sertifikater» og den særskilt gunstige avskrivningsregelen for vindkraft, gitt eierne store fordeler helt uten å sikre at fellesskapet får noe igjen for utbyggingen.

Under et dekke av gode klimahensikter

Serieskaper Øystein Karlsen er åpen om de virkelige hendelsene han har hentet inspirasjon fra i «Exits» siste sesong: Organisasjonen Tax Justice, som jobber for global skatterettferdighet, har dokumentert at sju av de ti største eierselskapene i norsk vindkraft eies eller finansieres gjennom skatteparadis.

Denne utviklingen er på langt nær over. I Bjerkreim kommune i Rogaland, der et nytt vindkraftprosjekt er på trappene, kan eierne spores hele veien fra Dalane til Delaware. Hvem som er de egentlige eierne må gudene i skatteparadisene vite!

Mye kan tyde på at det grønne skiftet ikke er noe skifte i det hele tatt, men mer av de problemene vi allerede sliter med: konsentrasjon av penger og mangel på regulering av kapitalen.

Under dekke av gode klimahensikter smuldrer det offentlige eierskapet opp. Vinnerne blir eiere vi ikke engang er sikker på hvem er, mens fellesskapet og naturen står igjen som taperne.

Norsk kyst og fjellheim blir teppelagt med vindturbiner på mange hundre meter, mens kommunene sitter igjen med knapper og glansbilder.

For politikerne har ikke kontroll. Dermed gjør de livene til «Exit-gutta» enkelt.

Regjeringen tar lett på det

Regjeringen er så blåøyd i møte med «grønne» investorer at det nesten ikke er til å tro.

Da Rødt stilte spørsmål om Terje Aasland kunne gi en oversikt over eierskap og vindkraft i desember, var svaret fra olje- og energiministeren at det ikke finnes noen bestemmelser i energiloven om akkurat dette:

«Noe fullstendig bilde av de bakenforliggende eierforholdene i selskaper som eier vindkraftanlegg her til lands, kan det derfor ikke gis en nøyaktig beskrivelse av fra konsesjonsmyndighetenes side.»

Under en av regjeringens mange pressekonferanser om kraft, understreket statsminister Jonas Gahr Støre nesten frenetisk at vi har politisk styring over kraftpolitikken i dag. Etterpå fikk statsministeren et direkte spørsmål fra Stavanger Aftenblad om hva han synes om at selskaper i skatteparadis eier, bygger ut og forsyner Norge med mer kraft. Da svarte Støre at han ikke har kjennskap til detaljene i akkurat dette.

Hvordan er det mulig å ta så lett på en ressurs som både er så livsnødvendig og så strategisk viktig som kraften?

Sikrer verken kokain eller luksusyachter

Norske politikere har ikke peiling på hvem som eier vinden, og de anstrenger seg ikke nevneverdig for å ta tak i de problematiske sidene ved dette såkalt grønne eierskapet.

Her er det fullstendig mangel på politisk kontroll og styring.

Misforstå meg rett: Klimakrisen er helt reell, og det haster å gjøre noe med den. Men at løsningen liksom skal være mer forbruk, med lukrativt og skjult eierskap, det går jeg bare ikke med på.

Det kan jo tenkes at det enkle ofte er det beste: Redusert forbruk gir utslippskutt. Dette er det riktignok lite penger i.

Vi må stille krav til de verste overforbrukerne, til landets Jepper og Adamer.

Folk flest har til salt i grøten med et moderat energiforbruk, men det sikrer verken kokain i posen eller dyre luksusyachter til kapitalistene på Aker Brygge.

Publisert hos Nettavisen onsdag 1. mars 2023