Rødt-bloggen

Pengepolitikk er for viktig til å overlates til sentralbanksjefer

Lavest mulig inflasjon er ikke nødvendigvis et mål. Høy inflasjon har selvsagt problematiske sider, men en viss inflasjon vil bidra til å krympe realverdien av både gjeld og formuer.

Jens Stoltenberg vil kunne ha behov for å stilne kritikk ved å gå inn for upopulære renteøkninger for raskt, for å understreke sin uavhengighet av regjeringen og finansminister Trygve Slagsvold Vedum, skriver Marie Sneve Martinussen. Foto: Celine Lyse Augdal/Finansdepartementet.

Sondre Hansmark i Civita advarer i sitt innlegg i DN 15. februar mot demokratisering av pengepolitikken og konsekvensene av Rødts økende innflytelse.

Debatten rundt utnevnelsen av ny sentralbanksjef handlet i stor grad om selve ansettelsesprosessen, en prosess Rødt vil forfølge videre i kontroll- og konstitusjonskomiteen den kommende tiden.

Et argument fra høyresiden mot utnevnelsen var at Stoltenberg ville kunne komme til å tilpasse rentesettingen på en måte som gagnet Arbeiderpartiet og regjeringen. Underforstått: Dersom han ikke økte renten i forkant av kommende valg, ville han så tvil om egen uavhengighet.

Vårt poeng var å peke på at denne uttalte forventningen fra høyresiden selvsagt risikerer å påvirke Stoltenbergs beslutninger den andre veien. Han vil kunne ha behov for å stilne kritikk ved å gå inn for upopulære renteøkninger for raskt, for å understreke sin uavhengighet.

Tiden får vise om rentesettingen påvirkes av koblingene til den sittende regjeringen, men spørsmålet vil neppe forsvinne i årene fremover.

Hansmark reagerer på at Rødt mener noe om renten, som tyder på at vi er grunnleggende uenig i hvor stor grad av demokratisk kontroll det bør være over norsk pengepolitikk. Vårt ideal er ikke at sentralbanken skal være mest mulig uavhengig av folkevalgte organer. Det er alltid til syvende og sist Stortinget som fastsetter mandatet Norges Bank skal styre etter, og opp gjennom historien har banken hatt ulik grad av uavhengighet, og det har eksistert ulike mål med ulik vektlegging av ulike hensyn.

En renteøkning er ikke dermed sagt alltid feil, men Rødt ser problemene det kan skape for både familier med høy gjeldsgrad og for norsk eksportindustri. På samme måte er ikke lavest mulig inflasjon nødvendigvis et mål. Høy inflasjon over tid har selvsagt problematiske sider, men en viss inflasjon vil også bidra til å krympe realverdien av både gjeld og formuer.

Familier belemret med store boliglån, eller eksportindustrien som blir rammet dersom kronen styrker seg, har derfor fundamentalt andre interesser enn Civitas formuende onkler i dette spørsmålet.

STORTINGSREPRESENTANT: Marie Sneve Martinussen. Foto: Ihne Pedersen.

Regjeringen, fremfor å kun overlate det til sentralbanken å heve renten, bør føre en politikk som kan begrense behovet for renteøkninger

Hansmarks tankelek handler om en klassisk høyresidepåstand om at Rødts politikk vil drive opp inflasjonen. Vi mener at regjeringen, fremfor å kun overlate det til sentralbanken å heve renten for å få bukt med inflasjonspresset, bør føre en politikk som kan begrense behovet for renteøkninger.

Dagens inflasjonspress i økonomien er i stor grad drevet av flaskehalser i verdenshandelen og av høye energipriser. Det første regjeringen bør gjøre, er derfor å ta politisk styring over kraften vår, for å få kontroll med de eskalerende strømprisene.

Økt offentlig pengebruk for å sikre levestandarden til kriserammede norske familier etter tiår med økende ulikhet er i våre øyne selvsagt politikk fremover. Heldigvis kan dette lett balanseres med økt skattlegging av selskapsoverskudd og de med høye inntekter og store formuer – dersom det faktisk var inflasjonspress i økonomien Hansmark var bekymret for, og ikke å forsvare formuene til den økonomiske eliten?

Publisert i Dagens Næringsliv søndag 20. februar 2022