På tide med storrengjøring

Mens vi for første gang på to år kan feire arbeidernes internasjonale kampdag på normalt vis, skjer det avgjørende ting i en av de viktigste arbeiderkampene i Norge i moderne tid: kampen mot innleie fra bemanningsselskaper.

Etter årevis med hardt arbeid fra fagforeninger og den politiske venstresida, fikk vi et nytt politisk flertall med et klokkeklart mandat for en storrengjøring i arbeidslivet generelt og et oppgjør med bemanningsbransjen spesielt. De foreslåtte endringene er et etterlengtet og viktig første steg og en stor seier, men fortsatt bare et første steg.

På arbeidernes internasjonale kampdag er det verdt å huske på at klassekampen foregår fra to sider. Siden frislippet i år 2000 har bemanningsbransjen vært et av de mest sentrale verktøyene i høyre- og arbeidsgiversidas klassekamp.

Innleie svekker lønns- og arbeidsvilkår, vanner ut stillingsvernet, skyver kostnad og risiko over på arbeidstaker, gir dårligere HMS, lavere jobbtilfredshet, svekker kompetanse og produktivitet, og kanskje viktigst av alt: Innleie flytter makt fra arbeider til eier og undergraver det organiserte arbeidslivet og den norske modellen.

Mangelen på reelt stillingsvern gjør, som alle organisasjonsarbeidere i fagforeningene kan fortelle, at innleide ofte er redde for å organisere seg. Antall fagorganiserte synker der det er mye innleie, og når organisasjonsgraden går ned, svekkes fagbevegelsens kampkraft. Innleie bidrar dermed til å føre makt og velstand fra arbeidere til eiere. På den måten har bemanningsbransjen gitt sitt eget viktige bidrag til å forsterke Forskjells-Norge.

Heldigvis har vinden nå snudd. Men den har ikke snudd av seg selv. Den politiske kursendringen kommer som et resultat av årevis med hardt arbeid med kartlegging og dokumentasjon av omfanget og konsekvensene av innleie, særlig fra fagforeningene i byggebransjen i Oslo og Bergen. Det er en viktig lærdom både i denne kampen og framtidige arbeidskamper.

Høyre- og arbeidsgiversida har reagert på forventet vis: hysteriske dommedagsprofetier og dårlig skjulte trusler om omgåelse av det nye regelverket. Reaksjonene er paradoksale på flere måter.

For det første er det interessant at de aktørene som har brukt de siste årene til å belære om hvor begrenset og ubetydelig omfanget av innleie er, nå varsler at hele Norge kommer til å stoppe opp hvis reglene blir strammet inn så mye som en smule. For det andre kan det virke som de har glemt at innleie fra bemanningsselskaper tross alt var forbudt i Norge før år 2000. Før den tid fantes det også en byggebransje og en industri i Norge, men den var organisert på en mer hensiktsmessig måte. Det er ikke umulig at en arbeidsgiverside som i årevis har vært rusa på enkel tilgang på billig, innleid arbeidskraft har glemt denne måten å organisere arbeid på, men det er ingen grunn til å vente med å gjenoppbygge den.

Mer interessante er høringssvarene fra LO og andre i fagbevegelsen. De peker på visse svakheter og mangler i regjeringas forslag som burde rettes opp, blant annet i grensedragningen mellom entreprise og innleie, i retten til fast stilling etter innleie, og i kravene for godkjenning av bemanningsforetak og håndhevingen av disse. Regjeringa burde ta disse innspillene til følge.

Dette er en viktig seier, men det er bare et første steg. Det naturlige neste steget er et forbud mot innleie i byggebransjen ikke bare i Oslo-området, men også i andre deler av landet. Deretter går veien videre til et forbud mot bemanningsbransjen som sådan. Det er målet.

Gratulerer med dagen, kamerater!

Publisert i Klassekampen lørdag 30. april 2022