Oppgjørets time

Tirsdag kom granskingsrapporten om Nav-skandalen. Det er en knusende dom over både departementet og Nav. Rapporten bekrefter at Solberg-regjeringa må ta et tydeligere ansvar for Nav-skandalens alvor og omfang. Arbeids- og sosialdepartementet gjorde skjebnesvangre valg da saken ble kjent.

Det er flere avsløringer i rapporten som viser Solberg-regjeringas ansvar for skandalen. Nå ser vi at daværende statsråd Anniken Hauglie selv knyttet skandalen direkte til regjeringas politikk. Det framgår av side 227 i rapporten:

«I merknadene til saken i departementets interne systemer, ga statsråden uttrykk for at saken var vanskelig, og en praksisendring kunne være uheldig i lys av regjeringsplattformens formuleringer om trygdeeksport.»

Fra før vet vi at departementets politiske ledelse instruerte Nav om ikke å skaffe seg full oversikt og rette opp, da de ble klar over feil praksis i februar 2019. Og da sakens dype alvor gikk opp for regjeringa høsten 2019, viser rapporten hvordan departementets sendrektighet førte til at folk fortsatt ble dømt og sittende i fengsel:

«Den 10. september (2019, forfatterens anm.) ble Nav Kontroll kjent med to nye berammede saker. Den ene var berammet allerede 16. september, den andre 2. oktober. Nav Kontroll varslet direktoratet, og ba om en rask avklaring på hvordan situasjonen skulle håndteres. Ytelsesavdelingen svarte da at direktoratet skulle møte departementet fredag 13. september, og at de måtte avvente avklaring i dette møtet.» (s. 234)

«Fagsjefen i Nav Kontroll har i samtale med utvalget forklart at hun satt klar for å informere påtalemyndigheten fredag ettermiddag om at saken påfølgende mandag måtte utsettes, og avventet tilbakemelding fra direktoratet. (...) Utvalget forstår tilbakemeldingene fra samtaler med de ulike involverte personene slik at Nav Kontroll og direktoratet var uenige om hvordan den nært forestående straffesaken burde håndteres. (...) Direktøren i Nav Kontroll antok at det sent fredag ettermiddag ville være vanskelig å utsette saken som skulle gå mandag morgen (...) Tiltalte ble dømt til 60 dagers betinget fengsel.» (s. 234)

Nav-skandalen er Forskjells-Norge på sitt verste. Granskingsrapportens avsløringer viser at det er på tide at regjeringa tydeligere vedkjenner seg ansvaret for skandalens omfang og alvor, og viser handlekraft for å rydde opp i Nav.

Ikke minst av hensyn til alle som vil trenge Navs hjelp framover.

De siste månedene har mange flere blitt avhengige av Navs tjenester, og vi ser at Nav har store problemer både med å møte den rekordhøye arbeidsledigheten og å sikre tilbakebetaling til ofrene for skandalen. Nav må tilføres nødvendige ressurser og gjøres mindre topptungt, med mer plass til erfaringer fra førstelinja og de ansatte.

På vegne av Rødt fremmet jeg mistillitsforslag mot arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie 27. november 2019. Da vi fremmet mistillitsforslaget pekte jeg på at skandalen har røtter tilbake til flere ulike regjeringsperioder, og jeg støttet en grundig gransking av skandalen. Men allerede da var det klart at regjeringa var ansvarlig for grove feil på Hauglies vakt. Dette bekreftes i granskingsrapporten, og står i kontrast til hvordan de borgerlige på Stortinget har gått langt i å benekte regjeringas ansvar.

Tusenvis er rammet av Norgeshistoriens største rettsskandale i fredstid. Nå må den videre behandlingen av saken på Stortinget bli et oppgjør med ideen om at vi får flere syke og arbeidsledige i arbeid hvis vi bare gjør forholdene verst mulig for dem. Det hjelper nemlig ikke å be arbeidsløse komme seg «opp om morran» hvis det ikke er nok jobber.

Høyre kan gjerne late som om problemet er at folk er late og ikke vil jobbe, men med økende arbeidsledighet er dette et regnestykke som ikke går opp. Det blir som å leke stolleken, og fortelle folk at om de bare løper fortere, blir det nok stoler til alle.

Det er en myte at velferdsgoder står i veien for å få folk ut i jobb, at for gode ordninger gjør folk late og arbeidssky. For hvis dette var riktig, hvorfor er det sånn at landene med de høyeste ytelsene også er de landene som har lavest arbeidsledighet og flest i jobb?

Hvis vi faktisk vil hjelpe folk over i arbeid, så må vi legge vekk pisken og heller innføre en aktivitetsrett: En rett til å delta i aktivitet for alle som har falt utenfor. For er det en ting som låser fast folk på stønader, så er det at de ikke får noen tilbud selv om de ønsker det. En slik rett kunne Høyre-regjeringa innført for lengst, uten at de har gjort det.

Det er som kjent enklere å stille krav til andre, enn å begynne å stille krav til seg selv.

Publisert i Klassekampen torsdag 6. august 2020.