Offentlige støtteordninger må skape arbeidsplasser i Norge

Takk til BT som i sommer har gitt plass til en viktig debatt om fremtiden til norsk industri. Foranledningen er at stadig flere offentlige oppdrag, støtteordninger, subsidier og krisepakker går ut av landet. Ofte også i strid med lokale eller nasjonale myndigheters forutsetning.

Dette bidrar til å undergrave både lokalsamfunn og viktige kompetansemiljøer vi trenger i overgangen til nullutslippssamfunnet.

Det verste eksempelet i så måte var kanskje da Stortinget i fjor bevilget 110 millioner til Havforskningsinstituttet for at de skulle kjøpe et nytt forskningsfartøy. Bevilgningen var under overskriften «Tiltak for økt aktivitet og sysselsetting – få folk tilbake i jobb». Men tidligere i år ble det klart at oppdraget gikk til et nederlandsk verft, selv om også det norske verftet Fitjar Mekaniske leverte et kvalifisert anbud. Konsekvensen er at ordrebøkene for 2022 er tomme.

Da fiskeriministeren ble konfrontert med at penger ment til norsk verftsindustri havnet i Nederland, svarte han med å peke på begrensninger knyttet til anbudsreglene i EØS-avtalen. Den ideologiske næringsnøytraliteten og EU-lojaliteten trumfet det hensynet som lå bak bevilgningen: Hensynet til norske arbeidsplasser.

Men som vi har sett i helgen – det eksisterer et handlingsrom også innenfor EØS.

Selv om vi i Rødt primært ønsker å ta Norge ut av EØS, så har vi lenge jobbet målrettet for å utnytte også handlingsrommet innenfor avtalen bedre. Derfor fremmet vi denne våren et representantforslag på Stortinget nettopp om å stoppe subsidielekkasje og sikre økt aktivitet og sysselsetting i Norge. Subsidielekkasje er når offentlige støttemidler havner et annet sted enn de var intendert.

Våre forslag handler om å utnytte det eksisterende handlingsrommet ved å endre lov om offentlige anskaffelser og oppdrag, og etablere tydelige retningslinjer til bruk ved fremtidige bevilgninger som sørger for at offentlige midler går til norsk næringsliv.

Sånn sett var det oppløftende at de rødgrønne, og særlig et ofte litt for Brussel-lojalt Arbeiderparti, valgte å støtte tre av fire av våre forslag. Det betyr at et nytt stortingsflertall kan gjøre forslagene til reell politikk, og at vi da får svar på hvor stort handlingsrommet faktisk er innenfor avtalen: Enten kan vi bruke norske krisepenger til å skape aktivitet i en kriserammet industri i Norge – ellers så hindrer makteliten i EU oss.

I så fall blir det enda en stein til den byrden EØS-avtalen er for vår evne til å føre en selvstendig og fremtidsrettet næringspolitikk.

For en ny regjering er det en hovedoppgave å ta et oppgjør med den ideologiske næringsnøytraliteten denne regjeringen praktiserer, og som sikrer at norsk industri taper oppdrag, inntekter og arbeidsplasser. En god start vil være å sikre at offentlige støtteordninger kommer norsk industri til gode.

Men vi trenger selvsagt også en bredere reetablering av den aktive næringspolitikken. Et sterkt Rødt etter valget vil være garantisten for en slik omlegging, og slik bidra til å sikre at vi bevarer både lokalsamfunn langs kysten og de kompetansemiljøene som vil være helt nødvendige i overgangen til nullutslippssamfunnet.

Sofie Marhaug, Rødts 1. kandidat i Hordaland
Terje Kolbotn, Rødts 2. kandidat i Hordaland

Publisert i Bergens Tidende lørdag 31. juli 2021