Norsk olje og gass er ikke en del av klimaløsninga
Vi har bare 11 år på oss til å kutte minst halvparten av våre utslipp. Når det haster holder det ikke med retningsgivende næringspolitikk, eller ambisjoner for nye industrielle muligheter. Når det haster må staten være motor, ikke tilrettelegger, skriver Marie Sneve Martinussen.
NESTLEDER I RØDT: Marie Sneve Martinussen. Foto: Eirik Sverdrup.
I VG 24 juni skriver AP, SP, SV og MDG at «Hvis markedet alene kunne gitt oss det grønne skiftet, ville vi vært der allerede». Akkurat det er vi enige med dem i. Dessverre gir hverken kronikken eller rapporten den bygger på noen tiltak som går vekk fra dagens kurs der statens rolle er å være tilrettelegger for løsninger i nettopp markedet.
Da Stortinget på torsdag 20. juni behandlet Rødts forslag om en «ny industriell revolusjon - rettferdig og miljøvennlig» kunne de latt handling følge ord. I stedet stemte de ned mesteparten av våre forslag.
Forslagene fra de andre opposisjonspartiene har særlig to svakheter. For det første snakker de ikke om at vi må bruke mindre penger og færre ressurser i oljeindustrien hvis vi skal ha nok kloke hoder og flinke hender til å bygge framtidas næringer. For det andre mangler de totalt perspektiv på hvor viktig krafta er for norsk industri. Uten tilgang på ren og billig energi fra vannkraftverkene hadde vi ikke hatt smelteverk og annen kraftkrevende industri i hele landet.
Statens oppgaver er å sikre en planmessig og rettferdig oppbygging av ny industri. Uten det vil vi stå i fare for å miste både arbeidsplasser, kompetansemiljøer og kunnskap som fellesskapet er avhengig av. Vi trenger aktiv statlig næringspolitikk som bygger den industrien samtidig som vi kontrollert trapper ned olje- og gassproduksjonen. Det skjer ikke uten langsiktig, statlig kapital og politisk vilje til å bygge opp ny industri. Slik vi på 70-tallet tok styringen over petroleumsressursene. Den politikken som sikret oss en nasjonal leverandørindustri på 70-tallet må brukes for å bygge framtidas grønne industri.
Norsk olje og gass er ikke en del av klimaløsninga. Det er derimot de norske oljearbeiderne og de ansatte i leverandørindustrien. Vi må bygge videre på deres kunnskap, slik som vi foreslår med satsing på flytende havvind, dyp geotermisk energi og hydrogen. Vi kan ikke bygge en velferdsstat på å være råvareeksportør. Vi må videreforedle krafta, mineralene, tømmeret og fisken her hjemme. Og det må satses i en helt annen skala enn i dag. Bare andre byggetrinn på Johan Sverdrup-feltet skal koste over 40 milliarder. Da får vi ikke en grønn omstilling med 500 millioner i fondet Nysnø.