Norge må gå foran

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) advarer mot vestlig dobbeltmoral i responsen vår på Russlands og Israels forbrytelser. Den beste medisinen mot det er håndfaste straffetiltak. Men fortsatt sier stortingets flertall nei til ethvert tiltak mot Israel for å presse dem til å avslutte krigen mot palestinerne.

19. oktober uttalte FN-eksperter at Israels angrep på Gaza utgjør forbrytelser mot menneskeheten og at verdenssamfunnet må gripe inn for å hindre folkemord på den palestinske befolkningen. Nesten tre måneder senere har Israels angrep på den palestinske sivilbefolkningen ført til over 23.000 drepte, 70 prosent av dem kvinner og barn. 85 prosent av innbyggerne er fordrevet fra sine hjem, og 2,2 millioner palestinere er i fare for hungersnød.

Israels bombing av bolighus, skoler, sykehus og flyktningleirer på Gaza utgjør det verste massedrap på barn verden har sett på lenge. Israel har videre drept flere FN-ansatte enn noe annet land i historien.

Israel er et lite land. For å fortsette okkupasjonen og massakrene på Gaza er det israelske apartheidregimet avhengig av våpen fra USA og NATO-land, handel med Europa og grønt lys fra Vesten til å bryte folkeretten og menneskerettighetene uten å møte straffetiltak.

Den gode nyheten er at Norge og våre allierte kan stanse Israels grusomheter ved å innføre nasjonale og internasjonale tiltak. Den dårlige nyheten er at det å stanse Israels forbrytelser mot den forsvarsløse palestinske befolkningen foreløpig ikke har vært viktig nok for Støre-regjeringen til å bruke eller foreslå ett eneste av de virkemidlene vi med rette bruker mot Russland.

Derfor har Rødt fremmet forslag på Stortinget om nasjonale og internasjonale straffetiltak mot Israel.

Som svar på Russlands folkerettsstridige og brutale angrepskrig mot Ukraina, innførte Norge og våre allierte både internasjonale sanksjoner og nasjonale tiltak for å straffe og svekke Russland. Støre-regjeringen frøs alle oljefondets investeringer i Russland, og sluttet seg til elleve sanksjonspakker med harde straffetiltak mot den russiske staten og russiske individer.

Vestens over 14 000 sanksjoner er ifølge USAs president ment «å knuse den russiske økonomien» og rammer Russlands væpnede styrker, Russlands president og utenriksminister, folkevalgte, våpenindustrien, sivil industri, banker, politiske partier og medier. Russisk eiendom for rundt 3000 milliarder kroner er beslaglagt.

I stedet for å innføre og jobbe for lignende tiltak for å stanse massakrer og etnisk rensing på Gaza, får de israelske krigsforbryterne våpen fra selskapet Nammo, der den norske staten er majoritetseier.

Alt dette kan Stortinget snu. Rødts forslagspakke som Stortinget skal stemme over 1. februar inkluderer straffetiltak mot alle israelske ledere og individer som er involvert i de pågående forbrytelsene; forbud mot all handel som bidrar til Israels statsinntekter og gjør det israelske apartheidregimet i stand til å fortsette okkupasjonen; stanse Nammos våpensalg til Israel; fryse forhandlingene om frihandelsavtale med Israel; internasjonal våpenembargo mot Israel og avslutte NATOs partnerskap med Israel.

Norske eksportregler forbyr salg av våpen og våpenkomponenter fra Norge til Israel. Likevel har regjeringa valgt å la det norske våpenselskapet Nammo, der den norske stat er majoritetseier, forsyne Israel med våpen de produserer på anlegg i USA. I tillegg tillates norske bedrifter å eksportere våpenkomponenter til våpen som selges til Israel.

Støre-regjeringas påskudd for å fortsette Nammos våpensalg til Israel er blant annet at det å «gå inn og styre datterselskaper i andre land, ville kunne medføre store utfordringer i det sikkerhetspolitiske samarbeidet i Nato». Regjeringa, som har uttalt at Nato står for universelle verdier, folkeretten og menneskerettighetene, fastslår nå at Nato-samarbeidet medfører at fabrikker eid av den norske staten bør få selge våpen til et apartheidregime som kollektivt avstraffer sivile og dreper kvinner og barn i stor skala.

Det er forkastelig at Natos ledelse omtaler Israel som «en likesinnet partner». Natos partnerskap med Israel må brytes.

Nato-medlemskapet forplikter likevel ikke Norge til å bidra til de pågående massakrene ved å forsyne Israel med våpen produsert av norske selskaper der den norske stat er majoritetseier. Folkeretten forplikter oss derimot til det stikk motsatte: Å gjøre det vi kan for å stanse Israels folkerettsbrudd og hindre folkemord.

Helt siden opprettelsen av den israelske staten i 1948 og fordrivelsen av 700.000 palestinere har samtlige norske regjeringer satt hensynet til Israel foran folkeretten. Støres regjering er derimot alene i norsk historie om å gi en statseid norsk våpenbedrift grønt lys til å selge våpen til et apartheidregime som begår krigsforbrytelser i den skalaen vi når ser på Gaza.

Stortinget kan sette punktum for dette skammelige kapittelet, men da trenger vi fortsatt press fra alle gode krefter. Får vi flertall for forslaget om å stanse direkte og indirekte våpensalg til Israel og kraftfulle straffetiltak mot det israelske regimet, kan Norge bidra til å redde menneskeliv og stanse Israels forbrytelser.

At Norge og våre allierte ikke har innført ett eneste straffetiltak av typen vi rettmessig bruker mot Russland, er ikke hykleri som irriterer, men hykleri som dreper. Vestens politikk oppfattes nemlig likt av både det israelske apartheidregimet og palestinerne: Som et tydelig signal om at Israel kan fortsette massakrene og fordrivelsen av Gazas forsvarsløse befolkning ustraffet og uhindret av Vesten.

Og det er nettopp det Israel gjør. I ukene etter Vesten lot være å etterkomme FN-ekspertenes oppfordring om å hindre et folkemord, har Israel systematisk angrepet palestinske sykehus. Israelske regjeringsmedlemmer har åpent erklært at målet er å gjenta forbrytelsen fra 1948, da Israel gjennom voldelig etnisk rensing fordrev 700.000 palestinere fra sine områder.

I 75 år har Norge og våre allierte besvart Israels massive brudd på folkeretten og menneskerettighetene med vennlig diplomati og fritak fra sanksjoner og straffetiltak. Beskyttet av disse privilegiene har Israel utviklet seg til en apartheidstat. De palestinske barna som nå legges i anonyme massegraver ved utbombede sykehus, er et resultat av denne politikken. Historien vil felle en hard dom over Støre-regjeringens totale mangel på straffetiltak i tida etter at FN-ekspertene ba oss hindre folkemord.

De liv som er gått tapt, får vi aldri tilbake. Men det er fortsatt mulig å motarbeide nye forbrytelser. Over 85000 underskrifter til Rødts forslag før jul om å anerkjenne Palestina som stat viser at det står et enormt folkelig engasjement klart til å støtte Støre om han nå bruker de virkemidlene vi har for å stanse Israels forbrytelser.

Meningsmålinger viser at annenhver nordmann støtter boikott av Israel. Det er flere som er for enn mot boikott blant velgerne til alle partier utenom Frp og KrF. Venstre, MDG, SV og Rødt støtter kravet. Hvorfor lytter ikke Støre og Solberg til den store, folkelige opinionen?

Også i vestlige regjeringskorridorer vil norske straffetiltak og forslag om internasjonale sanksjoner finne gjenklang. Både i Belgia og Spania har sittende ministre tatt til orde for økonomiske sanksjoner mot Israel. I USAs regjeringsapparat har over 1000 ansatte gått ut mot Biden-regjeringens politikk og får støtte av flertallet av Demokratenes velgere. Norge har virkemidlene og vi kan gjøre en forskjell om vi forlater den vestlige dobbeltmoralen.

I det øyeblikket noen få vestlige land slutter å gi det israelske apartheidregimet privilegert behandling i form av våpen og straffrihet, kan styrkeforholdene raskt endres og Israels posisjon svekkes.

I skrivende stund har kampanjen Norge må gjøre mer over 40.000 underskrifter: «Vi mener det er på høy tid at Norge forsterker presset for å stoppe Israels krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Med en stadig eskalering av krigen må også Norge ta i bruk flere virkemidler. Å bare uttale seg kritisk, er ikke en tilstrekkelig strategi mot Israels grove brudd på internasjonal rett».

Et sterkt folkelig engasjement kan presse regjeringspartiene og Høyre til å snu. Jeg håper du vil bidra til det.

Publisert hos Trønderdebatt fredag 19. januar 2024