Nord-Norge fortjener politisk handling, ikke stille samtykke

For det første er det ikke klinkende klart hva partiene på Stortinget mener om å bygge ut overføringskapasiteten mellom nord og sør. Høyre er partiet som tydeligst taler med to tunger. Mens Bård Ludvig Thorheim og Erlend Svardal Bøe fra Nord-Norge vil stanse planene, vil Heidi Nordby Lunde fra Oslo fremskynde dem.

Regjeringspartiene er på den andre siden handlingslammet. I diskusjoner om kraftpolitikk understreker stadig vekk representanter for Ap og Sp at vi må utrede mer før vi kan fatte politiske beslutninger. Problemet er bare at i mellomtiden skjer det endringer i energipolitikken utenfor stortingssalen. I februar ga for eksempel regjeringen konsesjon til en ny kraftledning over Sognefjorden. Mens Statnett uttaler helt åpent at det nå er et mål å fremskynde forbindelseslinjene mellom nord og sør, i lys av vinterens strømpriskrise. De ser nå at lønnsomheten ved å jevne ut forskjellene er større enn før, som Statnett-direktør Gunnar G. Løvås uttalte i vinter.

Det finnes riktignok rimelige argumenter for å bygge ut kraftnettet, men konklusjonen til Rødt er den motsatte av Statnett: Dagens situasjon tilsier at vi i stedet bør stoppe en hal! Med fullstendig frislipp for markedskreftene – og følgelig skyhøye strømpriser – vil planene føre til høyere strømpriser for områdene i nord som kobles på de dyre områdene i sør. Slik fungerer nemlig markedslovene. De store og dyre prisområdene blir bestemmende for prisen. Nord har alt å tape, sør har lite å vinne.

Nettopp derfor ba Rødt om at Statnetts planer ikke skal fremskyndes, slik det altså har blitt gitt uttrykk for. Før vi kan snakke om tettere «integrering» eller for den del fyndordet «harmonisering» mellom nord og sør, bør vi rydde opp i kraftmarkedet. Vi kan ikke akseptere markedspriser som truer industriarbeidsplasser og setter folk med dårlig (og til og med helt vanlig råd) i en økonomisk svært krevende situasjon.

I stedet for at politikerne sitter stille i båten og lar Statnett styre skuten, kan vi ta demokratisk kontroll over kraftsituasjonen. Stortinget kan selvsagt instruere regjeringen om dette gjennom et politisk vedtak.

Rett før påske gjorde Rødt det samme. Vi fremmet et løst forslag om å inkludere felles vanningsanlegg i strømstøtteordningen. Regjeringspartiene syntes det var en god idé. Da gjorde vi det om til et oversendelsesforslag, fordi jeg stolte på at det vil bli fulgt opp raskt. Det er helt vanlig at Stortinget spiller inn forslag som regjeringen følger opp fortløpende. Vi mener det haster å gjøre det samme når Statnett sender ut helt andre signaler enn nordnorske politikere fra regjeringspartiene. Det er underlig, all den tid Arbeiderpartiet sitter med regjeringsmakten.

Ingenting er bedre enn at regjeringen selv tar initiativ til dette, men det må skje gjennom politisk handling – ikke bare indignerte innlegg i avisene. For akkurat nå later det til at det først og fremst er markedet, og hva som er lønnsomt for kraftprodusentene, som er bestemmende for kraftpolitikken. Dette er dårlig nytt for Nord-Norge. Folk og industri fortjener politikere som tar grep for å regulere markedet, ikke fremskynde prissjokk i nord.

Skrevet av stortingsrepresentanter Sofie Marhaug og Geir Jørgensen

Publisert på nordnorskdebatt.no mandag 25. april 2022