Nei Guri Melby, EU er ikke svaret

Venstres Guri Melby skrev nylig i et avisinnlegg at Norge må inn i EU, og begrunner dette med Trumps valgseier i USA. Hun har rett i en ting: Norge bør ta mer ansvar for egen sikkerhet og ikke stole blindt på USA.

Men der stopper enigheten, for videre blander hun kortene og sauser sammen militærsamarbeid med beredskapssamarbeid.

Som medlem av NATO har vi deltatt i kriger under USAs ledelse. Kriger vi aldri burde deltatt i, som i Libya og Afghanistan.

Både forsvar og beredskap krever at vi samarbeider med andre land, men det er noe helt annet enn å svekke folkestyret i Norge ved å bli medlem i EU og flytte beslutningene enda lenger vekk fra vanlige folk.

Med et etter eget utsagn «meget stabilt geni» som øverstkommanderende for NATOs klart mektigste land, bør Norge i stedet styrke eget forsvar og søke gjensidige sikkerhetsgarantier med demokratiske land nær oss, som vi gjorde med Sverige og Finland i 2022.

Vi har derimot ikke noe beredskapssamarbeid med USA. Hvis Guri Melby er bekymret for beredskapen er det spesielt én ting som betyr noe, og det er matproduksjon. I dag er vi helt avhengige av å importere mat fra kontinentet.

Hva skjer da når de samme kreftene vi ser i USA dukker opp i Europa? Ytre høyre er på fremmarsj i flere europeiske land og misnøyen til EU vokser.

Når internasjonalt samarbeid blir mer usikkert, er det viktigere enn noen gang at vi får opp selvforsyningsgraden i Norge – så vi i større grad kan stå på egne bein i en krise.

Dette står ikke i motsetning til å samarbeide med europeiske og ikke-europeiske land for å sikre bedre felles beredskap.

Vi blir behandlet som en råvarekoloni for Europa, som skal rasere naturen for å levere billig kraft til kontinentet.

Å bli med i EU er som å tegne et abonnement på høyrepolitikk, med evig bindingstid. Norsk EU-medlemskap vil bety mindre makt til fagbevegelsen. Det vil bety at vi mister fullstendig kontroll over krafta vår.

Da får vi aldri en makspris på strøm – slik Rødt tar til orde for – men heller priser opp mot 500 øre/kWh, slik Tyskland hadde tidligere denne uken.

Vi blir behandlet som en råvarekoloni for Europa, som skal rasere naturen for å levere billig kraft til kontinentet. Et slikt abonnement ville vært å tråkke på arbeiderklassen som allerede sliter seg gjennom dyrtiden.

Det norske folkestyret er allerede under press, og et frieri til europeisk overnasjonalitet tjener bare eliten.

Valget i USA gjør debatten om internasjonalt samarbeid aktuell. Men valget viser også at det å ignorere arbeidsfolks frustrasjoner over økte priser på matvarer, strøm og bolig er en invitasjon til at sterke menn fra ytre høyre tar over.

Hvis vi ikke lytter til og leverer konkrete løsninger på de problemene folk sliter med i hverdagen sin, så kan antidemokratiske krefter styrke seg.

Et EU-medlemskap ville være nettopp det: Å ignorere stemmene som i flere år nå har ropt om vanskeligere levekår.

Publisert i Dagsavisen tirsdag 12. november 2024.