NATO 70 år – noe å feire?

Har du snakket med barna dine om NATO i det siste? Hvis ikke kan du slappe av. Den norske statens informasjonsportal for ungdom, Ung.no har nemlig gjort jobben for oss. Men er det Ung.no skriver virkelig informasjonsarbeid for ungdom eller minner det mer om statlig propaganda for en kontroversiell militærallianse?

«NATO består av 28 land fra Europa og Nord-Amerika som har like stor verdi og betydning. Alle landene er selvstendige, men forplikter seg til å hjelpe hverandre for å trygge fred i medlemslandene. […] NATO skal i tillegg trygge felles frihet, kulturarv, sivilisasjon bygget på folkestyre, individets frihet og rettsstaten.»

Disse ordene likner mye på hvordan NATO liker å fremstille seg selv. Feiringen av NATOs 70-årsdag fulgte samme mønster. Men stemmer det over ens med NATOs faktiske rulleblad? De færreste av Ung.nos lesere vet nok eksempelvis at den fascistiske diktaturstaten Portugal var blant NATOs 12 opprinnelige medlemsland. Det var først da yngre offiserer gjorde opprør mot fascistdiktaturet, at Portugals videre medlemskap i NATO ble en diskusjonssak. Men det var fordi USA reagerte negativt på at fascistdiktaturet falt, og at innføringen av demokrati førte til at også venstreorienterte fikk plasser i regjeringa.

NATOs folkestyre-retorikk passer heller ikke så godt sammen med etableringa av en kristen-fascistisk militærjunta i Hellas, med utspring i NATOs hemmelige stay behind-nettverk. Disse nettverkene, som fantes i alle europeiske NATO-land, skulle offisielt etablere motstandsceller i tilfellet en sovjetisk invasjon. Men som Hellas tydelig viste, ble de i praksis brukt mot venstreorienterte borgere i eget land. I perioden 1967-74 fengslet og torturerte juntaen i Hellas tusenvis av venstreorienterte, uten at dette førte til noen form for reaksjoner fra NATO.

FN-pakten fra 1945 fastslår at ingen stat kan angripe en annen og begrenser unntak til selvforsvar og tilfeller der FNs Sikkerhetsråd har gitt mandat til maktbruk for å sikre internasjonal fred og sikkerhet. Dette begrenser de militært sterke landenes mulighet til å forgripe seg på de militært underlegne. For sikkerheten til småstater som Norge, er FN-pakten dermed av uvurderlig verdi, om den blir respektert.

NATOs nye strategiske konsept fra 1999, åpner imidlertid for at NATO kan intervenere i konfliktsituasjoner, også uten FN-mandat. Dette skjedde også samme år da NATO vedtok å gå til en omfattende bombekrig mot Jugoslavia. Her brøt NATO ikke bare FN-pakten, men også Genevekonvensjonene, ved å rette angrep mot sivile mål som kringkasting og elforsyning.

Sivile ble drept i Kosovo, i konflikten mellom den albanske opprørsgeriljaen UCK og jugoslaviske politistyrker. Samtidig var antall drepte var lavere enn i den sammenlignbare konflikten som pågikk samtidig i NATO-landet Tyrkia, mellom tyrkiske styrker og den kurdiske PKK-geriljaen. I denne konflikten, som fortsatt pågår, har Tyrkia fått full støtte fra sine NATO-allierte, ikke bare til å slå ned militær motstand, men også til å fordrive kurdisk sivilbefolkning fra flere områder.

Under lignende påskudd som i Jugoslavia, brøt NATO igjen Folkeretten med den katastrofale bombekrigen mot Libya i 2011.

Når NATO gjentatte ganger setter seg over FN-pakten, vil heller ikke andre stormakter se seg bundet av FN-paktens begrensninger lengre. Det svekker rettsvernet som vi i Norge er helt avhengige av for å kunne fortsette å leve i trygghet og bevare får uavhengighet og territorielle integritet på sikt. Samtidig gjør praksisen med at Norge følger med USA på krigsoperasjoner i fjerntliggende områder, at Norge øker risikoen for å bli innblandet i farlige konfrontasjoner. Det at norske politikere og militære sjefer mener Norge er nødt til å følge USA på oppdrag til Syria og andre steder for å beholde USAs beskyttende hånd over Norge, viser at heller ikke de tror på NATOs lovnader om å komme ethvert medlemsland til unnsetning, uavhengig av omstendigheter. Egeninteresser trumfer traktatforpliktelser, ikke bare under Trump. Sikkerhetsgarantien fra USA forutsetter i realiteten en vedvarende stormaktskonflikt, slik at USA ser det som sin egeninteresse å forsvare Norge i en eventuell konflikt, for eksempel knyttet til suverenitet i norsk territorialfarvann. Når NATO-alliansen brukes som unnskyldning for å tillate at USA bruker norsk jord til å flytte stadig tyngre skyts, stadig nærmere vår Russland-grense, øker også det risikoen for at den stadig farligere rivaliseringa mellom de to atommaktene eskalerer og rammer oss.

Hva er alternativet? Alternativet til NATO-medlemskap er et selvstendig forsvar som kan opprettholde suverenitet over norsk territorium i fredstid, og yte tilstrekkelig motstand til at det å angripe Norge blir vurdert som for kostbart for enhver mulig angriper. I motsetning til et NATO-forsvar, kan et slikt forsvar kombineres med arbeid for å styrke Folkeretten og fremme avspenning. Samtidig kan Norge ha en tydelig stemme for demokrati og menneskerettigheter, i stedet for å bli stilt i skammekroken av allierte som står for det motsatte av det Ung.no forteller norsk ungdom at NATO står for.