Når Olav Thon og Ivar Tollefsen eier henholdsvis 1750 og 3800 boliger hver – bare i Oslo – er noe riv, ruskende galt

Boligmarkedet er en forskjellsmaskin. Den har blitt forsterket gjennom 8 år med borgerlig regjering.

Mens mange med lite eller vanlig inntekt bare kan drømme om å kjøpe sin første bolig, vil partiet Høyre ha mer av det som ikke fungerer.

Deres klokkertro på markedsløsninger er en hån mot nærmere en million nordmenn som i dag leier bolig.

Den mye omtalte sykepleierindeksen viser at en vanlig sykepleier kun har råd til 1,3 prosent av alle boliger som legges ut for salg i Oslo.

Det er ingen menneskerett å bo i Oslo, men det er rimelig å bo i nærheten av egen arbeidsplass.

Det står heller ikke særlig bedre til i nabokommunene. I Asker og Bærum er tallet 1,1 prosent, i Follo er det 3,4.

Det nytter heller ikke å rette pekefingeren mot vanlige arbeidsfolk som flytter til byene, når regjeringen samtidig truer med eller regelrett legger ned arbeidsplasser i distriktene – det være seg lokalsykehus og fødeavdelinger, lensmannskontor og postkontor.

Noe må gjøres. Det lønner seg stadig mer å eie, mens det blir dyrere å leie. Da blir sparing nærmest umulig.

Da jeg debatterte bolig med Høyres representant, Mari Holm Lønseth, hos NRKs «Din stemme», fikk jeg derimot høre at dagens politikk fungerer ypperlig.

Avsindig prisvekst

Ifølge henne kan vi overlate boligbygging til markedet, og sette vår lit til at huseierne vil benåde leietakerne med «fra leie-til-eie»-prosjekter.

Hvor mange ganger har jeg ikke hørt en politiker kaste om seg med disse frasene?!

Rødt er enig i at vi må bygge flere boliger. Men å overlate boligbyggingen til markedet, slik Høyre foreslår, er en elendig strategi.

Hvis det er et mål at flere skal gå fra leie til eie, må kommunene nettopp kunne regulere markedet.

Å tro at boligutbygging er en form for veldedighet fra utbyggernes side er i beste fall naivt.

Derfor foreslår Rødt å bygge ut en ikke-kommersiell boligsektor, hvor både priser og omsetning holdes under kontroll, slik at vanlige lønnstakere kan få boliger å bo i og bokostnader å leve med, uten svart handel og «penger under bordet».

Slik kan vi bygge flere boliger og samtidig utfordre den avsindige prisveksten i boligmarkedet.

Også må vi skatte bolig nummer 2, 3 og 3800 hardere. Når Olav Thon og Ivar Tollefsen eier henholdsvis 1750 og 3800 boliger hver – bare i Oslo – er noe riv, ruskende galt. Denne konsentrasjonen av eiendom skaper ikke arbeidsplasser eller verdier. Den skaper forskjeller.

Drittleiligheter

Kostandene ved å leie øker mer enn ved å eie. Forbrukerrådet har dessuten slått alarm om de dårlige rettighetene til leietakerne.

Leiemarkedet mottar nesten like mange klager som bruktbilmarkedet – og med god grunn. Det er på alle måter urettferdig å betale i dyre dommer for drittleiligheter, mens boligbaronene får sko seg på leietakerne.

I tillegg til å bygge ut den ikke-kommersielle boligsektoren, må vi regulere leieprisene slik de gjør andre plasser der prisene har løpt løpsk.

Mange kommuner leier i stedet ut kommunale boliger til markedspris – såkalt «gjengs leie».

I praksis er dette en skjult eiendomsskatt for dem som har aller minst fra før av. Rødt vil dessuten arbeide for å få en ny husleielov, slik at rettighetene og mulighetene til leietakere styrkes.

Høyres favorisering av huseiere går dessverre på bekostning av noen. Det er ikke galt å eie sin egen bolig.

I iveren etter å hegne om eierne tråkker likevel Høyre på leietakerne. De vil aldri kunne oppnå drømmen om å eie egen bolig med Høyres politikk.

Publisert på tv2.no torsdag 26. august 2021