Når kulden setter inn
Å overlate kraftpolitikken til markedet er ikke velferdsstaten verdig.
Foto: Alexander Sinn/Unsplash.
Førjulsdagene er ikke bare tiden for å ringe julen inn, men også forfallsdatoer for strømregningen i november. Den var skyhøy, og folk får ikke hjelp til å dekke denne regningen med regjeringens strømpakke.
Samtidig settes det nye prisrekorder i desember. Denne tirsdagen er prisen seks kroner og tolv øre kilowattimen på det høyeste, i Sør-Norge. Da er ikke nettleie og avgifter en gang regnet med.
Selv med regjeringens strømpakke, som skal betale 55 prosent av det overskytende når spotprisen stiger over 70 øre kilowattimen, vil folk oppleve unormalt høye priser. Normalen de siste ti årene er ifølge regjeringen selv 33 øre kilowattimen.
Det er med andre ord flere som må belage seg på en stusslig julefeiring. For mennesker med god råd, er ikke markedsregimet et stort problem. Men for alle andre med lav eller til og med helt vanlig inntekt, er de skyhøye strømprisene krevende. For ikke å snakke om de uføre, de som går på arbeidsavklaringspenger eller minstepensjonistene!
Statsråd Marte Mjøs Persen uttalte på Dagsnytt Atten 19. oktober at ingen i Norge skal måtte fryse på grunn av høye strømpriser. Tanken er god, men det er ikke slik fattigdommens psykologi fungerer: Når prisene er høye og det kniper til, skrur folk ned varmen. Hvordan skal de ellers klare å betale regningene?
STORTINGSREPRESENTANT: Sofie Marhaug. Foto: Ihne Pedersen.
Er det noe jeg har lært av utallige julefortellinger, så er det at julen er tiden for å reflektere over hva som virkelig betyr noe. Varmt vann og oppvarmede hus betyr noe. Vi kan ikke klare oss uten. Det er helt grunnleggende, menneskelige behov. Å overlate kraftpolitikken til et uregulert og hensynsløst marked er ikke velferdsstaten verdig.
Nå lapper politikerne på et markedssystem som ikke vil fungere i lengden. Rødt vil at det skal bli slutt på import av høye og ustabile priser. I stedet for å tappe vannmagasinene for å selge til høystbydende, må vi regulere krafteksporten på en samfunnsmessig måte.
Rødt vil også innføre et toprissystem på strøm som sikrer rimelig pris for vanlig forbruk, mens luksusforbruk kan koste mer. Det er fullt mulig å innrette prisene mer rettferdig hvis vi bare er villig til å regulere dem.
Til jul må altså folk med stram økonomi ikke bare huske å betale regningen for november; de må samtidig spinke og spare slik at de ikke får seg enda et sjokk når den neste fakturaen tikker inn. Det politiske flertallet på Stortinget, som har overlatt strømmen til en form for markedstvang, forstår ikke hva som virkelig betyr noe når nettene blir lange og kulden setter inn.
Rødts nyttårsforsett er å gjøre noe med årsakene til de høye strømprisene. Vi må gjenreise den demokratiske kontrollen over kraften og sette fellesskapet først – og ikke hva som er lønnsomt for kraftbransjen på kort sikt.
Publisert i Bergens Tidende tirsdag 21. desember 2021