Rødt-bloggen

Når helse blir en vare er friske folk med penger den beste pasienten

Mens det offentlige må kutte i tilbudet til syke fordi de mangler helsepersonell, konkurrerer de kommersielle om å undersøke folk som ikke trenger det.

Foto: Ihne Pedersen

Reklame for helsetjenester strømmer på fra alle kanter. Hos Dr Dropin kan jeg få fotografert og analysert alle føflekkene på kroppen min. Aleris lover meg en time på dagen om jeg føler meg litt pjusk. Hjemmelegene ber meg bli i senga og la legen komme til meg. Hos Volvat kan jeg få kosmetisk behandling for å fremheve min naturlige skjønnhet. Hos SjekkHelsen kan en radiolog undersøke alle mine organer med ultralyd.

Alle disse tilbudene er tilgjengelig for meg, selv om jeg er helt frisk. Bare jeg kan betale for meg. Samtidig legger det offentlige helsevesenet ned avdelinger som gir nødvendig helsehjelp fordi de mangler folk og over 230 000 mennesker står uten fastlege.

Unødvendige undersøkelser er uheldig på flere måter. Falske positiver og funn uten betydning fører til overbehandling. Mange undersøkelser og behandlinger har et potensial for å skade. Legeforeningen har i flere år holdt i kampanjen «Gjør kloke valg» som fraråder en rekke av undersøkelsene som de kommersielle anbefaler og reklamerer for.

En kommersiell bedrift har ett grunnleggende mål: å tjene penger. Da må de sørge for at kundene er fornøyd. Det fører til mer unødvendig behandling og henvisninger. I fjor sommer slo helsetilsynet fast at det er alt for å lett å få antibiotika på resept hos kommersielle nettleger.

En sentral del av rollen til allmennlegene er å være portvokter. Allmennlegene sikrer at ressursene blir brukt riktig ved at det som kan løses på laveste nivå blir løst der. De kommersielle tilbyr at alle som kan betale selv kan komme rett til spesialist uten henvisning. Det er kanskje praktisk for dem som kan betale for det, men for samfunnet er det dårlig ressursbruk når mangelen på spesialister i det offentlige skaper problemer med å drive forsvarlig.

STORTINGSREPRESENTANT I HELSE OG OMSORGSKOMITEEN: Seher Aydar. Foto: Ihne Pedersen

De kommersielle driver fram økt etterspørsel etter unødvendig helsehjelp. Det er jobben deres: de har ikke noe samfunnsoppdrag, de skal tjene penger til eierne sine. Kommersielle selskaper må vokse, de må lete etter nye kundegrupper. Den største og mest lønnsomme kundegruppa i helsetjenesten er friske folk. Samtidig som det offentlige blir bedt om å prioritere hardere og kutte i undersøkelser og behandlinger med usikker medisinsk verdi, overgår de kommersielle hverandre i å finne nye helsebehov i befolkningen de kan tjene penger på.

Vi kan ikke ha det sånn at en knapp ressurs flyttes fra folk med et faktisk helsebehov til friske folk med penger. Derfor har Rødt fremma et forslag i Stortinget om regulere etableringer av private klinikker sånn at man kan sette foten ned dersom de offentlige tjenestene trues. Sykehusutvalgets rapport kom med samme anbefaling.

Nå sier også Arbeiderpartiet at de vil innføre lover som begrenser opprettelsen av private helseklinikker. Det er gode nyheter. Så langt har regjeringa sittet med hendene i fanget og sagt de ikke liker utviklingen. Nå forventer vi handling. Når vi mangler fagfolk i helsetjenesten må befolkningas trygghet, ikke pengestrømmen bestemme hvordan vi prioriterer.

Publisert i Klassekampen torsdag 4. mai 2023