Nå må vi redde jula!

I dag er det 1. desember og nedtellingen til Den Store Dagen er i gang. Første luke i adventskalenderen er en fersk spørreundersøkelse fra Unicef som viser at 600.000 gruer seg til jul, ikke fordi svigermor kommer på besøk men på grunn av dårlig økonomi. De fleste er barnefamilier. Flertallet av de med lavest inntekt mener jula forsterker deres økonomiske problemer og helt uavhengig av inntekt mener 60 prosent at jula bidrar til økte forskjeller og ulikheter i Norge. Der satt julestemningen, gitt!

Og før du setter gløggen i halsen, dette er ikke en antireligiøs sosialist som er ute etter å ta knekken på jula. Jeg elsker jul! Uansett om den handler om sola som snur eller det reproduktive arbeidet til jomfru Maria. I mørke og kalde Norge er det på sin plass med en felles pause midt i «den hardaste ria» som Trygve Hoff kaller det i Nordnorsk julesalme. Vi trenger det, som folk og fellesskap, ei raus og åpen jul for alle.

Men høytider er også vonde. Det er når alle skal gjøre det samme at forskjellene blir tydeligst. Vi får et julepyntet forstørrelsesglass på de problemene som allerede er der. Etter snart to år med sjokkarta prisvekst som spiser opp innholdet på bankkontoen fortere og fortere, er det ikke overraskende at folk svarer som de gjør i undersøkelsen. Når hverdagen går med til å spare for å ikke gå i minus, er det ikke plass til alle de små tingene som gjør jul til jul. Da kommer juleangsten, og er du riktig uheldig varer den helt til påske, og vel så det, godt hjulpet av kynisk markedsføring for forbrukslån og jul på avdrag.

Da er det ikke rart det skorter litt på julestemningen, uansett hvor mye snø som kommer. For den voksende forskjellskrisa er på kraftig kollisjonskurs med selve julebudskapet. Med fare for å ta for store friheter, så handler vel jula om å dele det man har, finne et fellesskap og ta vare på hverandre? Fra gjeterne som kom til julekrybba med mat, til Marte Svennerud som sa «itte ‘no knussel» og tok til seg hele den foreldreløse ungeflokken.

Det julebudskapet trenger vi mer enn noensinne. Heller enn å avlyse jula må vi gjøre noe med problemene som gjør årets jul så vanskelig. Vi må rett og slett redde jula.

I virkelighetens verden er det stats­minister Støre som må være julekongen

Konseptet er velprøvd i populærkulturen, med julenisser som blir borte, reinsdyr som mister retningssansen, alver som streiker (!) og barn som må ordne opp. Men i virkelighetens verden er det statsminister Støre som må være julekongen, og bruke hver eneste dag i desember på å få ned forskjellene i Norge.

Han kan starte allerede i morra, 2. desember, med å gjenta fjorårets krisehjelp til jul, der alle som mottok sosialhjelp i desember fikk en tusenlapp ekstra utbetalt. Foreløpig mener regjeringen at behovet i år, etter enda mer prisvekst, er mindre enn i fjor og har derfor avvist forslaget i flere måneder.

3. desember kan han sikre at Matsentralen får pengene de trenger for å distribuere gratis mat rundt i hele landet til jul. For selv om maten doneres dit, koster det å frakte den ut til de som trenger den. At en frivillig ordning som skal mangle penger til drivstoff og porto, når de har kapasitet til å gjøre mer, er helt uforståelig.

Resten av advent kan brukes på å snekre sammen et kriseforlik på Stortinget, som gir økte inntekter til de som har minst og kutter i regningsbunken for alle – hele året. For selv med ekstraordinære tiltak til jul er det ingenting som ødelegger høytida mer enn å vite at den store regningsmåneden januar er rett rundt hjørnet, helt blottet for den barmhjertigheten som norske politikere noen ganger får over seg i desember.

Å redde jula handler derfor først og fremst om å redde hverdagene.

Publisert i Klassekampen fredag 1. desember 2023