Nå må folket få bestemme

Politikerne har ikke bestått testen.

Nå må de som kjenner krisene på kroppen få forslagsrett på Stortinget.

Hvordan løser vi krisene som nå rammer den norske befolkningen med full kraft?

Demokratiet må utvides

Er politikerne på toppen i stand til å løse problemene med de verktøyene vi har i dag? Eller bør folk som kjenner krisene på kroppen få mer makt og innflytelse over politiske beslutninger?

Kan vi utvide demokratiet og gi vanlige folk rett til å fremme forslag på Stortinget, eller skal denne retten fortsatt forbeholdes høytlønte heltidspolitikere?

Dette er sakens kjerne når Stortinget i dag diskuterer og stemmer over Rødt sitt første grunnlovsforslag om å utvide demokratiet ved å la innbyggere fremme forslag til vedtak på Stortinget, slik det er åpnet for blant annet i Danmark.

Rødt var alene om å fremme forslaget i 2019. Siden det har SV, Venstre og Frp sluttet seg til.

Det er mange grunner til å håpe at et tilstrekkelig antall andre partier også slutter seg til denne voksende tverrpolitiske alliansen for å utvide det norske demokratiet.

De som berøres må få påvirke

Norge står i dag overfor en rekke kriser.

Høye strømregninger og priser som løper løpsk mens lønninger og trygdeytelser står på stedet hvil, har allerede kastet mange ut i regelrett fattigdom og truer med å ødelegge framtida for mange flere.

Rødt mener at mer demokrati gir bedre politikk. Å gi de som berøres av dagens kriser en ny demokratisk kanal inn på Stortinget kan bidra til å presse fram bedre løsninger på problemene.

Å gi befolkningen nye verktøy for å påvirke samfunnsstyringen er også viktig for å unngå at oppslutningen om demokratiet forvitrer.

Historien har vist at når det politiske systemet ikke klarer å komme opp med løsninger på kriser som rammer folk flest, så kan også demokratiet gå med i dragsuget.

Allerede før strømprisene løp løpsk og Ukraina-krigen forverret priskrisene, var det bekymringsverdige tegn på at økende forskjeller svekker demokratiet.

Selv om valgdeltakelsen er høy, er andelen av befolkninga som er aktive partimedlemmer redusert med 70 prosent siden 1983.

Og mer enn 100 år etter at allmenn stemmerett ble kjempet gjennom ved at også de som gikk på «fattigkassa» fikk delta i valg, er det fortsatt de med lavest inntekt som deltar minst i valg.

Politikerne har sovnet i timen

I USA og flere europeiske land, der avstanden mellom elitene på toppen og folk flest har blitt større enn i Norge, slutter nå store deler av befolkninga opp om autoritære bevegelser.

Mye tyder imidlertid på at oppfatningen om at politikerne ikke forstår eller bryr seg nok om vanlige folks problemer også vokser i Norge.

For politikerne har beviselig sovet i timen. Forskjellene har økt og økt under skiftende regjeringer.

Politikerne har ignorert advarslene mot å la trygdeytelsene stå stille, mens prisene økte og nå løper løpsk.

De har ignorert advarslene mot å knytte norsk strømforsyning til høyprisområder i EU og la strømpriser i Norge fastsettes på en børs.

Selv ikke etter halvannet år hvor folk har stått fram og fortalt hva de spinnville strømprisene gjør med familieøkonomien, der stadig flere må velge mellom varme i huset eller mat på bordet, har politikerne tatt tilstrekkelige grep.

Folk har ikke fått den økonomiske tryggheten man må kunne forvente i en søkkrik stat som Norge.

Avstanden er blitt større

Vi må innse at avstanden mellom folk flest og de folkevalgte er blitt for stor.

Og når politikerne feiler er det på tide å slippe til vanlige folk, som faktisk vet hva det betyr å ikke få endene til å møtes.

Vårt grunnlovsforslag om å la folket fremme forslag på Stortinget, er basert Danmarks ordning for borgerforslag.

For å få forslag inn på Stortinget, må en viss prosentandel av de stemmeberettigede gi sin støtte, og forslaget må oppfylle de samme kravene som gjelder for stortingsrepresentantenes forslag.

I Danmark har miljøbevegelsen brukt et borgerforslag om ny klimalov til å sette agendaen i den nasjonale valgkampen, og ingenting tyder på at ordningen har svekket det etablerte representative demokratiet.

Vi mener det å innføre en liknende ordning i Norge tvert imot vil hjelpe politikerne til å bedre forstå problemene folk flest sliter med, gjøre folkestyret mer relevant for befolkningen og med det også gjøre demokratiet mer robust i møte med krisene vi står ovenfor.

Vi må åpne opp demokratiet

En innvending mot forslaget er at det bare er heltidspolitikere som er kompetente nok til å lage forslag til løsninger som kan vedtas på Stortinget og at vanlige folk mangler den nødvendige kompetansen.

Det er Rødt grunnleggende uenig i. Tvert imot har det gang på gang vist seg at det er politikerne som overser problemene folk sliter med.

Hvorfor ikke la de som kjenner krisene på kroppen slippe til med sine forslag til løsninger også?

Å grunnlovsfeste Stortingets plikt til å behandle forslag fra befolkningen betyr til syvende og sist å åpne opp demokratiet for folk flest og slippe litt frisk luft inn på et Storting hvor den politiske lufta av og til blir i overkant innestengt.

Det innebærer ingen svekkelse av det representative demokrati, men kan tvert imot bidra til at det ikke råtner på rot.

Publisert på tv2.no torsdag 12. januar 2023