Nå er det på tide å ta kontroll over krafta

31. januar, rett etter regjeringsbruddet, la statsminister Støre fram forslaget om Norgespris til husholdningene. 40 øre/kWt før moms på strømmen hele året. Ikke som makspris, men som fast- og minimumspris. Det blir innført etter valget, om Arbeiderpartiet vinner. Ikke før.

I pressemeldingen fra regjeringen kalte de det «grep for lavere strømregninger og kontroll over kraftressursene». Men realiteten er at vi har like lite kontroll nå som før forslaget kom på bordet.

Ingen kontroll over prisen

Det regjeringen kaller «Norgespris» betyr ikke at kraftselskapene skal gi fastprisavtaler på 40 øre til noen som helst. Kraftselskapene skal fortsatt ta seg skyhøyt betalt for vannkraft som er svært rimelig å produsere, selv om prisene ofte blir mange kroner per kWt på den europeiske børsen. Det er staten som skal betale deg for mellomlegget, og det må du, jeg og resten av fellesskapet finansiere over skatteseddelen. Bedrifter og industrien må fortsatt betale børsprisene, noe som skaper uro hos de tillitsvalgte i industrien.

Ingen kontroll over kraftselskapene

Kraftselskapene, som Statkraft, Å Energi, Lyse og Hafslund kan le hele veien til banken. Vi ser at de bruker inntektene fra norsk vannkraft, på investeringer i andre bransjer som telekom, batterifabrikker og datasentre. Antall ansatte eser ut og de taper stort på risikable investeringer i utlandet. Med sikkerhet i norsk vannkraft, får Statkrafts tradere spekulere vilt i det finansielle markedet, og hente ut millioner i bonus. Regjeringa har ikke klart å stanse sirkuset.

Tyder dette på at vi har kontroll? Nei, det tyder heller på at kraftbransjen holder på å bli en stat i staten.

Ingen kontroll over krafteksporten

Kraftbransjen setter sin egen gevinst først. Strømpriskrisa har vist oss det. Høsten 2021 og 2022 var strømprisene høye, og det ble etter hvert en faretruende kraftsituasjon i Sør-Norge, med risiko for rasjonering. Hva gjorde kraftselskapene? De fortsatte å produsere rekordmye til eksport, og vannmagasinene ble tommere og tommere. På den måten rigget de det til for rekordhøye strømpriser på sommeren også, noe kraftselskapene selv tjente fett på.

Hvis vi vil regulere krafteksporten, har vi fått klar beskjed om at EU vil sette ned foten. Kun i situasjoner med sterkt truet forsyningssikkerhet kan vi kutte eksportkapasiteten, men da har skaden allerede skjedd. Regjeringen lovde grep for å begrense eksport, men etter tilbakemeldingene fra EU, kom de omsider tilbake med en vingeklippet ordning. De hadde solgt skinnet før bjørnen var skutt.

Ingen kontroll over hva vi bruker krafta på

Vi mangler altså kontroll over strømprisen, over kraftselskapene og over krafteksporten. I tillegg mangler vi kontroll over hva den verdifulle vannkrafta skal brukes på. Nye tall fra Statnett har bekreftet det vi mistenkte: Køen til tilkobling til strømnettet er tjåke full av datasentre, som er enorme kraftsluk, og av hydrogen- og ammoniakkfabrikker med tvilsomme planer for finansiering.

Det er ingen samordning eller planlegging, som sørger for at datalagring og hydrogenproduksjon, som er enorme kraftsluk, er tilpasset våre nasjonale behov. Vi lagrer allerede mer data enn vi bruker i Norge.

Regjeringa har fredet «førstemann-til-mølla»-prinsippet for nettilknytning. Det er bare «modenhet» som skal prioriteres. Men en kryptofabrikk kan gjerne være mer moden enn et sykehus, eller en produksjonslinje hos Alcoa, Elkem eller Nammo.

Norge har et rekordhøyt kraftoverskudd. Likevel er strømkøen fylt av uønskede eller urealistiske prosjekter. Vi har ikke bygd ut nett nok til arbeidsplassene og industrien vi allerede har, og skal utvikle videre.

Fra vekslende regjeringer, med energiministre fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Arbeiderpartiet, har det blitt ført en politikk som har fjernet nasjonal kontroll, og nedprioritert nasjonale hensyn.

Det høres kanskje sykt ut, men realiteten er at det er lettere nå å sende krafta fra Agder, som har stort kraftoverskudd, til Tyskland og Nederland enn til industrien på Grenland.

De siste årene har kraftoverskuddet økt, likevel har strømprisene etablert seg på et historisk veldig høyt nivå. Konsekvensen har vært at industriproduksjonen har gått ned, i takt med økte priser og økt krafteksport.

Det er åpenbart for alle som vil se at vi mangler «kontroll over krafta».

Rødt har løsningene klare

Rødts svar er en nasjonal makspris på strøm for innenlands forbruk, både til folk, husholdningene, og til foredling i industri og andre bedrifter. Vi har foreslått 35 øre, som har vært historisk normal strømpris og er tre ganger konsesjonskraftprisen, som er gjennomsnittlig produksjonspris for større vannkraftanlegg. Kraftselskapene skal ha leveringsplikt til kundene.

Energiloven må endres, og kraftselskapene må få nye mandat. Kraft skal være infrastruktur, ikke en vare på markedet. Krafteksporten må reguleres når det er mindre vann i magasinene enn vanlig. Det må innføres strenge prioriteringer for tilknytning til strømnettet, og en foreløpig stans i nye datasentre. Og ikke minst må vi si nei til EUs fjerde energimarkedspakke, som vil tvinge oss til fortsatt markedsstyring i kraftpolitikken og tettere integrasjon i EUs energiunion.

Ekte kontroll over krafta krever mye mer enn stadig nye støtteordninger og subsidier fra Arbeiderpartiet, som lar kraftbransjen le hele veien til banken.

En forkortet versjon av dette innlegget stod først på trykk i Klassekampen 5.4.2025