Misforståelsene om kommersielle aktører står i kø

På lederplass 22. mars skriver Adresseavisen det offentlige er helt avhengige av å bruke kapasiteten private tilbud representerer, og at «såkalt nullprofitt i all offentlig velferd passer dårlig med virkeligheten». Rødt har hele tiden ment at vi trenger alle aktører på banen når det kommer til den akutte beredskapen i møte med en krise som den vi står ovenfor.

Det er ikke slik at vi til enhver tid skal ha en ledig kapasitet på 40 000 i asylmottak og akuttmottak. Det vi ser nå er en akutt situasjon, og da må man hive seg rundt. Det betyr at alle aktører som kan bidra, må bidra, samt frivilligheten, kommunene og alle gode folk der ute som ønsker å hjelpe mennesker på flukt. Og selvfølgelig er det viktig at det offentlige kontrollerer tilbudene som nå kommer på plass, uavhengig av hvem som drifter dem.

Denne debatten handler ikke om det akutte scenarioet. Der vil vi alltid trenge hjelp fra alle kanter. Det Adresseavisen misforstår på lederplass, er at dette også handler om hvordan vi best skal rigge asylsystemet vårt for fremtiden. Det er ikke slik at de kommersielle aktørene er bedre eller mer fleksible til å snu seg rundt i en krise. Derimot har landets politikere rigget til et anbudssystem som har ført til en kommersiell ensretting. Det presser de ideelle aktørene ut av konkurransen fordi den kun går på pris.

Aktører som Norsk Folkehjelp, som har en lang historie med å drive gode asylmottak i Norge, bekrefter selv at de ikke har sjanse til å delta i anbudskonkurransen, fordi det ikke er forenelig med det de mener er forsvarlig drift når det hele koker ned til en regelrett priskrig.

Jeg mener det er helt misforstått at det å drive opp akuttplasser og det å drive mottak, er samme sak. De akutte plassene må på plass når krisen er akutt, men de ordinære mottakene skal drives for å følge opp etter krisen har inntruffet – og videre. Det kommer asylsøkere og flyktninger til Norge ellers også. Og nye kriser kan – og vil – oppstå.

Velferdstjenester er komplekse basistjenester for sårbare brukere – og flyktninger er sårbare brukere. Dette er noen av de mest sårbare menneskene i Europa akkurat nå. Rødt mener vi må lage et bedre system for å ruste oss til både å håndtere denne krisen og de som kommer i fremtiden.

Vi må sørge for at asyl- og akuttmottak drives av seriøse aktører som ikke har som hovedformål å styrke egen bunnlinje, men å bruke mottatte skattekroner til å hjelpe sårbare mennesker på flukt på best mulig faglige vis. Jeg er mer opptatt av at pengene som skal gå til de mange tusen flyktningene som kommer til Norge faktisk skal komme dem til gode. Dette mener jeg vil være en mer fornuftig bruk av offentlige midler enn å fylle opp kontoene til asylbaroner.

Publisert i Adresseavisen torsdag 24. mars 2022