Mer rettferdig pensjon: Kutt i pensjonene til direktører og høytlønte

Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum mener tilsynelatende at det er rettferdig at Kristin Skogen Lund skal få millionpensjon fra 62 år, og ser ikke paradokset i at den styrtrike lederen av pensjonsutvalget foreslår at arbeidsfolk skal måtte jobbe lenger enn hun selv – og få livsvarige kutt i pensjonen sin om helsa ikke holder til det.

Stavrums poeng er at Skogen Lund og andre direktører har betalt mer inn i skatt enn det de får i pensjon. På et overfladisk nivå er det korrekt, men bare på et premiss om at direktører med millionlønninger selv har skapt verdiene de mottar.

I virkelighetens verden er det arbeidsfolk som skaper verdiene i selskapene, ikke sjefene på toppen eller dem som eier aksjer. Når Skogen Lund må betale tilbake litt av de skyhøye lønningene sine i skatt, og ikke får tilsvarende høy pensjon fra Folketrygden, betyr det bare at urettferdigheten i at hun tjener mange ganger det hennes ansatte gjør, blir litt redusert.

Selv om det er en grense for hvor høy pensjon man kan få fra Folketrygden, påviser Nettavisen selv at Skogen Lund ikke blir påvirket av det. Hun får nemlig rikelig kompensert fra arbeidsgiveren sin. For mange arbeidsfolk er derimot pensjonen fra Folketrygden det man i alle hovedsak må leve av som gammel.

Skogen Lund er slett ikke alene om å få raus pensjonssparing fra sin arbeidsgiver. Dette er snarere regelen enn unntaket for direktører og høytlønte. Grensen for pensjonsoppsparing i Folketrygden har dermed liten praktisk betydning for pensjonene til folk med høy inntekt. Der Nav stanser pensjonsopptjeningen, tar arbeidsgiver over.

Rødt vil ha en mer rettferdig pensjon, og en av måtene dette kan finansieres på, er å kutte pensjonene til direktører og høytlønte. Pensjonssparing via arbeidsgiver skattesubsidieres nemlig opp til en lønn på over 1,3 millioner kroner. Og reglene er slik at det tillates mer pensjonssparing for høytlønte enn for arbeidsfolk med vanlige lønninger.

Dette er en meningsløs bruk av innbyggernes skattepenger

En annen måte staten kan kutte utgiftene til pensjon på, er å gjeninnføre avkortning av pensjon mot annen inntekt. I dag er det mange som får 100 prosent alderspensjon fra NAV, tjenestepensjon fra arbeidsgiver og AFP samtidig som de står i full jobb. Rødt mener at alderspensjon i Folketrygden først og fremst skal erstatte bortfall av inntekt, ikke komme på toppen av lønnen.

Det er riktig at det vil koste mer med pensjon fremover, men økte kostnader kan kompenseres med økte inntekter. Stortingsflertallet har derimot gjort det motsatte. Selv etter at de langsiktige statsfinansielle utfordringene var godt kjent, har flertallet av partiene prioritert skattelette til de rike over rettferdig pensjon til arbeidsfolk. Erna Solberg sine regjeringer kuttet skattene med 37 milliarder kroner, og det var de aller rikeste som fikk mest.

Bare de siste to årene har formuene til landets 400 rikeste økt med 300 milliarder. Når et mer rettferdig pensjonssystem skal finansieres, er det denne gruppen som burde betale. Dersom Stavrum tror dagens pensjonssystem er omfordelende, vil han lære mye hvis han setter seg inn i Rødts politikk.

PS. Stavrum skriver også: «Trøsten for Rødt-lederen er at han snart får en godtgjørelse på Stortinget på godt over en million kroner selv, og at pensjonsordningene til de folkevalgte har vært svært lukrative - betalt av skattebetalerne.»

Men som kjent for alle som har fulgt med: Rødt har gang etter gang stemt mot økningene i politikerlønningene og i stedet fremmet forslag om lønnskutt. I tillegg betaler Rødts stortingspolitikere en partiskatt, nettopp fordi vi ikke vil at de folkevalgte og andre med makt til å bestemme over (for eksempel) pensjonene til vanlige folk, skal være en lønnsadel uten kontakt med den virkelige verden.

Publisert i Nettavisen mandag 20. juni 2022