Makspris er riktig svar

Kravet til regjeringen om å innføre en makspris brer om seg om dagen. Nylig gikk to av de største LO-forbundene, Fellesforbundet og Industri Energi, ut og sa de hadde mistet tålmodigheten. De ønsker en ordning som i realiteten er en slags makspris. Beskjeden er at Regjeringa må levere på dette senest i forbindelse med statsbudsjettet, i oktober.

Flere ordførere har etterspurt en eller annen form for makspris i det siste. Blant annet Arbeiderparti-ordføreren i Skien og hennes partikollega, ordføreren i Farsund. Senterpartiets fylkesordfører i Vestland har også sagt at tiden er inne.

Rødt mener at en makspris er på sin plass, og at den bør regulere prisen kraftprodusentene får selge strømmen for i Norge.

Kostnaden for å produsere for strøm er svært lav i Norge. Olje- og energidepartementet fastsatte i Statsbudsjetter konsesjonskraftprisen, som skal gjenspeile snittprisen for å produsere vannkraft i Norge, for 2022 til 11,57 øre/kWt. I 2021 var denne på 11,4 øre/kWt. Det aller meste av vårt strømforbruk kommer fra vannkraft.

Men nå ser vi at prisene går i taket.

Før moms, avgifter, nettleie og påslag til strømselskapet har prisen nådd over 6 kr i noen timer. I snitt juli, midt på sommeren, var prisen over3 kr per kilowattime, i prisområde 2 hvor flere av de største vannmagasinene ligger.

Til sammenlikning var den konsumprisjusterte spotprisen på kraft i perioden 2010–2020 33 øre per kWt eksklusiv merverdiavgift i gjennomsnitt, ifølge Olje- og energidepartementets forarbeider til strømstøttelov.

Rødt mener at den beste modellen for makspris er å regulere hvor store beløp strømselskapene kan ta for strømmen sin fra kundene på strømmarkedet i Norge. Det mener vi er en naturlig følge av å regne elektrisitetsforsyning som en del av vår grunnleggende infrastruktur. Som vi fortsatt, i all hovedsak, eier i fellesskap. Det vil også medføre at støtteordningen ikke blir en post på statsbudsjettet som suger midler fra alt annet.

Da må produsentene i en region sammen med nettselskapene ha et felles ansvar for å sørge for at leveringsplikten til strømkundene opprettholdes. Vi må ha eksportbegrensninger og krav til magasinfylling som sørger for en ansvarlig forvaltning av vannkraftressursene. Men nå er det viktigste å finne løsninger som kan fungere med en gang og gi folk tryggheten de behøver.

Samtidig må vi finne løsninger som sikrer energisparing. Det strømforbruket som er lettest å kvitte seg med er det unødvendige luksusforbruket. Her er Rødt for å innføre et toprissystem: Dette vil vi innføre gjennom en differensiert moms på strømprisen hvor vi setter en terskel for basisforbruk som lar folk få lys og varme i husene sine, bruke de elektriske apparatene de har og lade el-bilen om de har en. Men for de som bruker skikkelig mye strøm mener vi at det trengs en differensiert sats på moms på strøm som da slår inn og at de som bruker mest betaler mer

Men Rødt mener at vi ikke kan behandle strøm som en hvilken som helst varme. Forbruket er mindre følsomt for pris enn rene forbruksvarer, og temperatur er viktigste driver.

De tiltakene som virkelig monner over tid krever investeringer. Med skyhøye priser, kutt i varmepumpetilskudd og Enova-støtte som krever store egenandeler får færre råd til dette.

Noen tar til orde for å la prisene virke fritt og at det vil føre til sparing. Det er ikke en rettferdig miljøpolitikk Rødt tror på.

Politikken må ta innover seg hva folk har råd til. Strømprisene man nå opplever på det liberaliserte kraftmarkedet er et dårlig verktøy for omfordeling. En makspris som regulerer selskapenes fortjeneste er en bedre løsning enn å bøte på enkelte utslag av de høye strømprisene.

Regjeringens signaler om makspris skaper forvirring om hva de egentlig mener. I det ene intervjuet sabler Statsministeren ned ideen om makspris, i den neste saken sier departementet at de utreder det. Det sår tvil om hvorvidt utredningene prøver å finne en god løsning for makspris. Det folkelige presset, og presset som nå kommer fra fagbevegelse og ordførere, må regjeringen ta inn over seg.