Lønnsvekst?

De fleste av oss får lønnstillegg hvert år og kan se summen på lønnsslippen vokse. Det kan gi en følelse av å bli rikere, men akkurat dét er for tiden en sannhet med store modifikasjoner.

For samtidig som lønna stiger, stiger også prisene på alt vi trenger. Den nominelle lønna, beløpet i kroner og øre, må derfor aldri forveksles med reallønna, som er justert for prisnivået og forteller oss hvor mye lønna gir oss i reelle goder som mat, strøm og bolig.
Det er et politisk vedtatt mål at prisstigningen i Norge skal være 2 prosent per år, og det er blant annet dette målet Norges Bank styrer etter når de setter renta. Men det betyr ikke at prisstigningen faktisk blir 2 prosent, for ingen bestemmer prisene – det er det markedet som gjør. Og akkurat i år har vi spesielt god grunn til å være misfornøyd med prisene markedet har gitt oss.

Når fagbevegelsen og arbeidsgiverorganisasjonene forhandler om lønnstilleggene er det vår i lufta, og man baserer seg på anslag for hvor mye prisene skal stige det året. Våren 2021 trodde man prisstigninga skulle bli 2,8 prosent, så når frontfaget forhandlet fram ei ramme på 2,7 prosent, kunne arbeidsfolk forvente å få cirka like god råd som året før. Men det var før strømkrisa, og den «uforklarlige» veksten i prisen på norsk vannkraft med lav produksjonskostnad.

Markedsstyring og eksportkabler til utlandet har latt oss importere europeiske strømpriser, og det virker som om enkelte politiske partier er sjokkerte over denne høyst politiske «naturkrisa» – som de selv har lagt til rette for. Strømprisene har visst kommet som julekvelden på kjerringa både for regjeringa og prognosemakere. For vårens forventning om 2,7 prosent prisvekst i 2021 ligger an til å bli nesten doblet: Siste anslag er på 5,1 prosent. Årsaken er åpenbar: varekategorien «bolig, lys og brensel» har vanvittige 16,1 prosent prisvekst i år.

I år har vi den største nedgangen i reallønn siden krigen

Enden på visa blir at det stakkars lønnstillegget på 2,7 prosent er spist opp, fordøyd og spytta ut igjen av høye priser, og har blitt omgjort til et historisk kutt i reallønna. Hvis tallene ikke beveger seg mye, ligger det an til at 2021 ga oss en nedgang i reallønna på 2,4 prosent. Det betyr at vi, i snitt, har 2,4 prosent dårligere råd enn vi hadde i fjor på denne tida. Det er den største nedgangen i reallønn siden krigen, og rekorden som brytes er ikke gammel. Forrige rekord var i 2016. På fem år har vi altså hatt de to største kuttene i kjøpekraft for arbeidsfolk på 75 år.

I samme periode har det vært gode tider helt på toppen. Vi får stadig flere milliardærer, Oslo Børs slår nye oppgangsrekorder og den totale formuen til den rikeste eliten vokser både nominelt, reelt og som andel av totalformuen. Blant disse finner vi mange av eierne i de største selskapene i Norge, i industrien, dagligvare, matproduksjon, hotell og eiendom, der flere hundre tusen arbeidsfolk hver dag går på jobb for å gjøre eierne rike og nå altså reelt sett får mindre igjen for det enn i fjor.

At reallønna går ned er alvorlig nok i seg selv. Men vi vet også at 290.000 arbeidsfolk har vært uten arbeid deler av året, som ledige eller permitterte, og fått brutale kutt i inntekta. Og at flere hundre tusen får uføretrygd, AAP, pensjon, sosialhjelp eller studielån, alle ytelser som reelt sett ofte kommer enda dårligere ut av det enn reallønna.

Det er derfor strømkrisa må handle om mer enn bostøtte, for priser som går amok har gjort det store laget av vanlige arbeidsfolk fattigere.

Publisert i Klassekampen mandag 20. desember 2021