Likestilling kommer ikke av seg selv

Kvinner i lavtlønte yrker er ikke en del av regjeringas «likestillingspolitikk».  Men kan vi oppnå likestilling uten å rokke ved de økonomiske forholda?

Det er ingen overraskelse at det er mye å reagere på i regjeringsplattformen, men her vil jeg fokusere på det som ikke står der. Kvinnefrigjøring forutsetter at alle kvinner har rett og mulighet til å leve som økonomisk selvstendig person med kontroll over eget liv og egen seksualitet, uten frykt for vold og overgrep. Men selv om kvinnekampen har ført til at kvinners posisjon er bedre i dag kan vi med sikkerhet si at vi ikke er i mål.

Kvinner tjener fortsatt mindre enn menn, også når vi kun ser på lønnsforskjeller mellom de som jobber heltid. Det foregår en systematisk nedvurdering av den jobben som gjøres i kvinnedominerte yrker. Det er en verdsettingsdiskriminering som gjør at mange kvinner blir ufrie. De som har en partner blir avhengig av partners inntekt og andre sliter med å få endene til å møtes. Kvinner tjener mindre enn menn i snitt selv om vi jobber heltid, men forskjellene forsterkes av at det store flertallet av de som jobber ufrivillig deltid er kvinner. Ulikhetene følger kvinner hele livet. Nesten ni av ti minstepensjonister er kvinner. Likevel nevner ikke regjeringa et eneste ord om kvinners økonomiske stilling når de forklarer sin likestillingspolitikk.

Du trenger ikke å være på venstresiden for å skjønne at det ikke er tilfeldig. En likestillingspolitikk som ikke vil endre maktforholda er dømt til å mislykkes. Regjeringas politikk er ikke bare mislykka likestillingspolitikk – det er en politikk som aktivt skaper større forskjeller mellom de som har mest og resten av oss. Sånt blir det ikke likestilling av.

Sekstimers arbeidsdag med full lønnskompensasjon vil gi de mange som jobber deltid, som i hovedsak er kvinner, en lønn de kan leve av og skape et mer inkluderende arbeidsliv. Når Rødt foreslår profittfri velferd, likelønnspott, et organisert arbeidsliv og å heve minstepensjonen, er dette forslag som til sammen vil styrke kvinners posisjon og bane vei for en reell likestilling.

For de mørkeblå er det viktigere å sikre skattelette til de rikeste og la velferdsprofitørene beholde sine sugerør i statskassa. Og vi må ikke glemme at de økonomiske forholda henger tett sammen med kvinners muligheter og frihet for øvrig. Det er for eksempel mye vanskeligere å si fra om seksuell trakassering på arbeidsplassen hvis du er midlertidig ansatt eller ringevikar, og rett for å miste jobb og inntekt. Rødt har reist en rekke forslag med tiltak mot seksuell trakassering i arbeidslivet, men regjeringspartiene vil stemme det ned.

Dagens regjering angriper kvinners tilkjempede rettigheter og svikter kvinner i lavtlønte yrker. Men en likestillingspolitikk for en mer rettferdig morgendag kan ikke bare bestå av festtaler og honnørord. Virkelig likestilling kommer av kamp for kvinnefrigjøring og regjeringa står på motsatt side av kvinnene i denne kampen.

Publisert i Rødt Nytt #1 2019.