Lettvint om makspris

Jeg mener makspris – et tak for hvor høy pris kraftprodusentene kan selge for – er en god løsning, som selvsagt må ledsages med en rekke andre tiltak.

Rødt vil ha oppdekningsplikt for produsentene, regulering av eksporten og toprissystem på strømavgiftene for å gjøre forskjell på vanlig forbruk og overforbruk. I grunnen nokså likt hvordan kraftpolitikken fungerte før tiår med liberalisering og tettere tilknytning til store, dyre prisområder i Europa.

Astrid Meland lufter særlig tre bekymringer knyttet til makspris i en kommentar i VG torsdag.

For det første frykter Meland rasjonering. Det er freidig all den tid vinterens spekulative eksport har gjort oss sårbare for rasjonering – på tross av at Norge i utgangspunktet er så å si selvforsynt med fornybar kraft.

Én ting er likevel riktig: Makspris er ikke Rødts fremste virkemiddel mot knapphet på strøm. Vi har advart mot og foreslått å regulere eksporten strengere i lang tid. Vi trenger politisk styring av vannmagasinene, ikke hemningsløs markedsliberalisme.

For det andre er VGs kommentator bekymret for overforbruk og manglende insentiver til strømsparing – særlig for bedrifter. I ti år, før prisene begynte å stige, var gjennomsnittet for markedspris på strøm i Norge 33 øre kilowattimen (olje- og energidepartementets utregning). Var bekymringen like stor da? Ellers har ikke forbruket i nord gått opp det siste året, på tross av rekordlave priser der.

For å spare på strømmen trenger vi hardere politisk styring. Det må stilles krav til energieffektivisering og strengere prioritering av konsesjoner – ikke minst på grunn av begrenset nettkapasitet, slik Strømnettutvalgets rapport peker på. Rødt har til og med gått så langt som å foreslå å forby utvinning av kryptovaluta.

For husholdninger koster det å investere i varmepumper og etterisolering. Det er vanskelig samtidig som prisene stiger. Derfor må vi finne støtteordninger, slik Rødt har foreslått.

Den tredje bekymringen er konkurser for strømselskapene. Rødts forslag om makspris er å sette denne til tre ganger konsesjonsprisen for strøm, altså en statlig beregning av hva det koster å produsere strømmen i Norge i dag.

Dersom noen selskaper har som forretningsidé å selge stort dyrere enn dette, kan man jo spørre seg om de i det hele tatt har livets rett. Rødt vil stanse den profittfesten i deler av kraftbransjen, og regulere både eksport og pris.

Publisert i VG fredag 12. august 2022