Legg ned Utlendingsnemnda!

Fredag 11. februar skrev Klassekampen at flere Arbeiderparti-lokallag i Bergen vil reformere Utlendingsnemnda (Une) og føre en mer human asylpolitikk. Det er gledelig å høre at det foregår et aldri så lite asylopprør i Arbeiderpartiet – det er på tide! For oss i Rødt er det godt å se at flere tar bladet fra munnen i synet på Une, for det er mer enn noen gang tydelig at Une ikke er i stand til å ivareta rettsikkerheten for flyktninger og asylsøkere, særlig i saker som involverer barn.

Norge er forpliktet gjennom både Barnekonvensjonen og vår egen Grunnlov til å sikre at hensynet til barnet vektlegges som et grunnleggende hensyn. Regjeringen har i Hurdalsplattformen lovet å «sikre at barnets beste er et grunnleggende hensyn i behandlingen av asylsaker som berører barn».

Men som det kom tydelig frem da justisminister Emilie Enger Mehl ble presset av Rødt på dette i Stortingets spørretime sist uke: «grunnleggende hensyn» er ikke det sammen som «avgjørende hensyn». Dette har ministeren gjentatt til det kjedsommelige den siste tiden, og i skyggen av denne nyansen hviler et utsendelsesspøkelse over familiene til Sabrin Ali og Genet Gemedo Hensene. Begge disse kvinnene har fått vedtak om utsendelse på tross av at de har små barn i Norge.

Hurdalsplattformens formulering har ingen betydning så lenge den ikke sier noe om vektingen av barnets beste opp mot andre hensyn, eller hvorvidt regjeringen ønsker seg en faktisk endring for disse barna som nå står i fare for å skilles fra de viktigste menneskene i livet sitt.

Une er ikke bare en nemnd: Une er et politisk verktøy. Forrige uke kunne Justis- og beredskapsdepartementet presentere en rapport om behandlingen av utvisningssaker som berører barn. Utvalget konkluderte klart at utlendinger med barn i Norge som hovedregel ikke bør utvises ved brudd på utlendingsloven.

Flertallet pekte også på at det over tid kan sies å ha etablert seg en streng praksis, en praksis som kan skape tvil om barnets rettigheter i tilstrekkelig grad løftes frem i avveiningen mellom statens og barnets interesser. Kanskje viktigst av alt, så peker flertallet på at det er et politisk spørsmål hvorvidt en ønsker å vedta regelendringer som innebærer mindre bruk av utvisning i de aktuelle sakene.

Når justisministeren og regjeringen dytter Une og byråkratiet foran seg, gjemmer de seg ikke bare bak sine borgerlige forgjengere – Mehl blottlegger det politiske valget regjeringen har tatt i sin passive stilling: Norske barns behov for nærhet til sine foreldre er ikke noe som står på dagsorden for regjeringspartiene.

Det er med andre ord viktigere for justisministeren å videreføre den strenge arven etter Frp enn å sikre at barnets beste vektlegges som et avgjørende hensyn i asyl- og utkastelsessaker.

Rødt har alltid ment at barnets beste skal være det avgjørende hensynet i utkastelsessaker. Når Une ikke makter å vektlegge dette hensynet, er det på tide å reformere Une, men vi vil gå enda et steg lengre: erstatte Une med en fullverdig rettsinstans for å sikre rettsikkerheten i klagesaksbehandlingen.

Regjeringen svikter sine egne barn og påfører norske familier ubeskrivelig lidelse i sin iver etter å ikke tape velgere til FrP.

Publisert i Klassekampen torsdag 17. februar 2022