La elvene leve

Norge er fosselandet i Europa, med unik vassdragsnatur. Hvis vi skal nå de internasjonale naturmålene, kan vi ikke bygge ned våre vernede vassdrag, slik Høyre har tatt til orde for flere ganger i denne stortingsperioden.

Denne sommeren er intet unntak.

Verden står midt i en natur- og klimakrise. I debatten om utbygging av mer fornybar energi fremstilles det som om Norge har bygd ut lite fornybar energi i naturen.

Dette stemmer simpelthen ikke. Norge er landet som produserer nest mest elektrisitet pr. innbygger i verden, og fem ganger mer enn EU-landene i snitt.

På samme liste ville EU havnet på 43. plass. Og det meste de produserer, er fra fossile kilder eller atomkraft. Alt Norge produserer av elektrisitet, er fornybart, bygd ut i naturen.

Partiet Høyre har frekkhetens nådegave når de fra tid til annen trekker frem flomsikring som unnskyldning for å bygge ut og bygge ned.

Flom, ikke minst som følge av ekstremvær, er et helt reelt problem. Riksrevisjonen har tydelig pekt på at innsatsen vår for å sikre folk og eiendom ikke er god nok.

Å gå løs på de vernede vassdragene er likevel ikke løsningen. Flomsikring må være et mål i seg selv, ikke en brekkstang for naturnedbygging.

Et annet argument som fremheves, er at Statnett mener vi går mot kraftunderskudd i 2027, fremført av Høyre-politikere i Bergens Tidende 16. juli.

Analysen er basert på tallprognoser som ikke slo til, og Høyres argument om et kommende kraftunderskudd faller derfor gjennom. Analysen fra november 2022 gjorde et anslag om strømforbruk for 2022, som i realiteten ble vesentlig lavere.

Hvis en tar utgangspunkt i faktiske 2022-tall, ligger man an til fortsatt kraftoverskudd i 2027 med den forbruks- og produksjonsutviklingen Statnett ser for seg.

Situasjonen er den at Norge, ifølge Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE), produserer nærmere 157 terawattimer i et normalår med den kraften vi allerede har bygget ut.

Videre er det åpenbart for de fleste at hvor mye kraft vi trenger i fremtiden, er avhengig av hva vi satser på av datasentre, batterifabrikker og hydrogenproduksjon – av politiske beslutninger.

Rødt ønsker at den kraftkrevende utbyggingen må balanseres med krafttilgangen, uten å føre til store naturinngrep. Vi må rett og slett prioritere kraften vi har til utslippskutt og omstilling i eksisterende industri.

Miljødirektoratet mener vi trenger nye 34 terawattimer for å nå klimamålene, inkludert elektrifisering av sokkelen. Vi i Rødt mener at det er diskutabelt om elektrifisering av sokkelen kan regnes som et klimatiltak i det hele tatt. Om vi likevel lar dette ligge, kan vi skaffe nok kraft uten å gå løs på vernede vassdrag.

Med dagens kraftoverskudd kan vi få nok til dette hvis vi bygger ut solkraft på bygg og allerede nedbygde arealer, energieffektiviserer i bygg og industri, bygger mer bergvarme, fjernvarme og liknende for å spare strøm.

Videre beregner NVE elleve terawattimer mer vannkraft innen 2040 uten å gå løs på vernede vassdrag, hvorav tre vil komme fra turbinopprusting alene. Rødt ønsker en nasjonal plan for opprusting av eksisterende vannkraftverk som fremskynder dette arbeidet, på en måte som er mest mulig skånsom for naturen.

Hvis Høyre er enig i målet fra fjorårets naturtoppmøtet om å verne minst 30 prosent av naturen vår, og at vernet skal være representativt, er den unike vassdragsnaturen det siste vi bør gå løs på.

Verneplanene for vassdrag kom etter vi hadde bygd ut enorme mengder kraft. Det var for å balansere kraftbehov og vern av natur. Med dagens kunnskap om naturkrisens alvor står argumentene fra da like godt.

Likevel prøver Høyre seg – igjen og igjen. Det er egentlig ganske radikalt fra et konservativt parti. Men det er ikke noe overraskende fra et parti som gir blaffen i naturen.

Publisert i Bergens Tidende søndag 23. juli 2023