Kvinnekamp har lite med markedsføring å gjøre

Med jevne mellomrom får jeg sponsede annonser for DNBs #huninvesterer. Nå sist i anledning kvinnedagen. Ifølge DNBs reklamer skal de bli «historiske» ved å «tette kapitalgapet». Hvordan i alle dager skal helt vanlige damer tette kapitalgapet når de ikke en gang har kapital?!

Det er sikkert riktig at det hjelper enkelte kvinners private økonomi å investere, men for de aller fleste er problemstillingen fullstendig irrelevant. De store utfordringene damer står overfor i dagens Norge, gjør at de bare kan drømme om å investere i aksjefond. Problemene til kvinner flest handler om mangel på likelønn, ufrivillig deltid, midlertidige stillinger og et boligmarked som er helt hjerterått. Dette er et boligmarked som DNB skor seg på. Så for meg er bankens reklame en ren provokasjon.

At DNB tjener seg enda rikere, gjør ikke nødvendigvis kvinner friere.

I fjor hadde samme bank en kampanje om at kvinner er pensjonstapere, med samme budskap: Invester, invester!

Men det er at det er høyst tvilsomt at kvinnelige minstepensjonister kunne investert seg bort fra fattigdomsfellen de har havnet i. Den systematiske skjevfordelingen henger i stedet sammen med at kvinner tjener og eier mindre enn menn. Typiske «kvinneyrker» er elendig lønnet. Dessuten arbeider kvinner oftere deltid enn menn, både frivillig og ufrivillig. Vi har rett og slett et arbeidsliv som – bevisst eller ubevisst – baserer seg på forestillingen om at kvinner skal leve sammen med menn, og at disse mennene er de økonomiske forsørgerne.

Hvilken formue er det lønnstaperne liksom skal investere? Dette er strukturelle forskjeller som ikke blir borte av seg selv. Ei heller ved at noen kvinner med høy inntekt, eller til og med egen formue, gjør gode investeringer på egne vegne. Det gjør sikkert livet lettere for noen få kvinner, men jeg tviler på at det er akkurat disse kvinnene avgjør ubalansen i statistikken over minstepensjonister.

Det siste jeg skal gjøre på kvinnedagen er å bruke DNB til å «investere». På 8. mars skal jeg stå sammen med alle mulige damer for lik lønn for likt arbeid, for å dele på arbeidet, og for hele, faste stillinger.

Kvinnefrigjøring er avhengig av felles organisering – ikke individuell berikelse. Den har aldri hjulpet det store flertallet av kvinner. Det har derimot arbeiderbevegelsen og kvinnebevegelsen som har jobbet for forkortet arbeidstid, en lønn å leve av og velferd for alle. Spar meg for reklamer som smykker seg med feminisme. Jeg kommer uansett til å spare DNB for aksjekapital.

Publisert hos Trønderdebatt fredag 6. mars 2021.