Kunsten å grønnvaske en motorveiutbygging

Lågendeltaet er et naturområde som alltid har vært der i min oppvekst. Vi brukte det i undervisningen da jeg gikk på skolen, padlet i kajakk (utenfor hekkesesongen vel å merke) eller gikk turer forbi. Å ha et så rikt natur- og dyreliv rett i nærheten av hjemmet var en sjelden gave. Som utflyttet Lillehamring, har jeg fulgt debatten om veiutbyggingen tett. Og som nyvalgt stortingspolitiker har jeg også kunnet følge debatten i Stortinget. Det er forunderlig å observere at argumentene for å bygge en ny E6 gjennom Lågendelta naturreservat, som i begynnelsen handlet om Lillehammers behov, nå handler oftere om at ny vei vil være bedre for livet i deltaet.

Lillehammers ordfører, Ingunn Trosholmen, sa i Dagsnytt 18 at reguleringsplanen slik hun har vært med å vedta den er mer miljøvennlig enn dagens trasé. Men det hun ikke snakker om, er at dagens vei skal bestå. Dersom Trosholmen faktisk mener at en ny trasé er mer miljøvennlig, så må det innebære at man faktisk fjerner trafikken fra dagens nåværende trasé. Da bør i så fall det ligge på bordet et av to forsalg: enten å rive nåværende vei og restaurere naturen rundt, med de kostnader det vil ha å finne en ny vei mellom Vignes og Lillehammer. Eller så kan man beslutte å stenge dagens vei nord for Lillehammer, slik at den kan brukes som innfartsåre til Lillehammer by og ingenting annet. Jeg har ikke sett at Trosholmen eller Arbeiderpartiet har tatt til orde for noen av delene. Mener de kanskje ikke alvor med sitt engasjement for miljøet?

Akkurat som Lillehammerordføreren, selger regjeringen inn prosjektet nærmest som et miljøprosjekt, fordi det skal komme så mange avbøtende tiltak på dagens vei. Derfor spurte jeg i Stortingets spørretime samferdselsministeren om det ikke er mulig å gjøre avdempende tiltak på dagens trasé uten å bygge den nye veien? Det svarte han ikke på. Det enkle svaret er at det selvsagt er mulig. Men et slikt svar passer ikke inn i planen om å grønnvaske motorveiutbygging i naturreservatet.

Samferdselsminister Nygård var opptatt av at et viktig avbøtende tiltak vil være å få mer trafikk over på den nye veien og vekk fra eksisterende vei. Han har ingen svar på hvordan de skal klare det. Det er anslått at veldig mye trafikk fortsatt vil gå på den gamle veien, både fordi folk vil inn til Lillehammer by (hvem vil vel ikke det?) og fordi den nye veien vil ha høye bompengesatser.

Hvis Trosholmen og Nygård får viljen sin, sitter vi igjen med tre mulige utfall:

• Den gamle veien må rives eller stenges nord for Lillehammer. Det vil få ned trafikken drastisk, men har høye økonomiske kostnader og kostnader for Lillehammer-samfunnet.
• De blir nødt til å innføre høye bompengesatser også på eksisterende vei, noe som vil ramme alle som bor på Vingnes og trenger å komme seg til og fra byen. Det vil også ramme næringslivet i Lillehammer med mindre trafikk inn til byen.
• De gjør ingenting og belastningen på naturen ved dagens trasé blir omtrent som i dag, men i tillegg kommer belastningen av en ny vei, samt belastningen i byggeperioden.

Sannsynligvis ender vi med et av de to siste alternativene. Sammenligner du dem med å beholde dagens trasé, la være å bygge ny vei og heller gjøre en rekke avbøtende tiltak på dagens vei, så er løsningen soleklar for meg. Det eneste miljøvennlige alternativet er å beholde dagens vei, og finne avdempende tiltak for naturen der. Å late som om ny veiutbygging er et miljøtiltak er i beste fall villeding, men antagelig er det ren løgn og grønnvasking.

Publisert i Gudbrandsdølen Dagningen onsdag 1. mars 2023