Krisepakker for arbeidsplasser, ikke rike eiere

De siste ukene har Stortinget behandlet en rekke omfattende krisepakker. Så langt har Rødt stemt for så godt som alle forslagene i krisepakkene. På flere områder har vi villet gå lenger, blant annet for de lavtlønte, for leverandørindustrien og for de som fortsatt ikke er sikret tilstrekkelig inntekt. Men vi har vært glade for at et samlet storting har gjort flere viktige grep for å sikre og øke dagpengene for mange, garantere lærlinger inntekt og for å gi hardt pressede kommuner større økonomisk handlingsrom.

Regjeringa har også fått gjennom omfattende pakker for å sikre banker og bedrifter. Samtidig har alle forslag om å stille tydelige krav blitt stemt ned – til velstående aksjonærer om ikke å ta utbytte, til bankene om raskt å sette ned rentene, og til utleiere om å sette ned husleia for de som trenger det. Derfor mener vi at pakkene ikke har vært rettferdige nok. Dette kan ikke fortsette.

Når høyresida skal argumentere for at store økonomiske forskjeller ikke er noe problem, begrunner de det ofte med at milliardærer fortjener høye inntekter og store formuer, fordi de også tar så stor risiko. Når tapene nå kommer, er det staten som må trå til.

Rødt er tilhengere av kompensasjoner og et sikkerhetsnett for å hindre at bedrifter med livets rett går konkurs. Vi er for å dekke tap for frisører, tatovører, seriøse utelivsaktører og andre som har blitt tvunget til å stenge ned. Men det må på plass betingelser som hindrer privat berikelse. Det er arbeidsplassene som trenger krisepakker, ikke eierne. Det er uakseptabelt hvis fellesskapets skattepenger ender med å berike eiendomsbaroner og aksjonærer.

Dette er noen av de viktigste kravene vi vil ha på plass nå:

Redusert husleie for bedriftene som omfattes av kompensasjonsordningen.

Vi er i kontakt med seriøse og små aktører i næringslivet som alle sier det samme: Hvis det ikke stilles krav om redusert husleie vil mange få et problem. Regjeringa foreslår nå opp mot 90 prosent dekning av faste utgifter, og sier dette skal hindre at utleierne krever full husleie. Men fort blir utfallet det motsatte. Christian Ringnes har sagt han vil trekke tilbake alle rabatter på husleie til bedrifter som får krisepakker fra det offentlige. Kapitalsterke gårdeiere kan kreve sitt, og da er det mange som ikke vil ha noe å stille opp med. Internasjonale oppkjøpsfond bryr seg heller ikke om dugnadsinvitasjoner, de må få tilsendt faktura.

Hindre at penger flyttes ut av selskap som trenger hjelp, over til andre deler av konsern eller framtidig profitt.

Mange bedrifter, som frisørsalonger og hoteller, inngår i konsern og andre former for avanserte selskapsstrukturer. Det gjør at utgiftene kan ligge et sted, mens profitten ofte har funnet veien ut helt andre steder. Tidligere har dette gjort at det ikke har vært mulig å få skikkelige lokale lønnsoppgjør for de ansatte, selv om eierne har fått rikelig fortjeneste. Derfor må det stilles krav om at krisetilskudd skal komme det enkelte hotell eller frisørsalongene som sliter til gode, ikke kunne skjermes hos eierne og hentes ut som framtidig profitt. Petter Stordalen har selv omtalt andres konkurser som «fantastisk», og brukt det som forretningsmodell for å tjene penger der andre mislykkes. Vi må redde de ansatte og bedrifter som nå blør, men disse milliardærene fortjener ikke vår omsorg.

Aktører som driver sosial dumping må holdes utenfor.

Det er heller ikke useriøse bedrifter som utnytter arbeidstakerne som skal få krisehjelp. De har ikke livets rett, og kan like gjerne gå konkurs. Bedrifter med mange økonomiske anmerkninger bør ikke få tilskudd, når det er en risiko for at lederen stikker penger unna og uansett driver bedriften konkurs, framfor å sikre videre drift og lønn til de ansatte. Det må også unngås at bedrifter som får støtte sender ansatte på NAV unødvendig bare for å spare penger.

Streng straff for bedrifter som misbruker krisepakkene.

Sanksjonene mot økonomisk kriminalitet er i praksis for milde sammenlignet med mange andre lovbrudd. Terskelen for sanksjoner er høy, og straffen ofte av symbolsk karakter. For å unngå at bedrifter misbruker ordningene fellesskapet nå stiller opp med, trengs tydelige og offentlig kjente sanksjoner for å ha nødvendig avskrekkende effekt. I Danmark innførte de nylig en lov hvor straffen for å misbruke korona-hjelpepakker kan gjøres fire ganger så høy som normalt. Siden vi er avhengige av ubyråkratiske ordninger for å få dette opp å stå, må kravene som stilles følges av et slikt ris bak speilet.

Nei til flere urettferdige krisepakker

Vi veit at de massive permitteringene rammet først og hardest for de med lavere lønn: Butikkmedarbeidere, renholdere, selgere, servitører og flere. Derfor er det spesielt viktig at vi unngår at krisepakkene ender opp med å berike de som har mest fra før av.

Opposisjonen kan ikke fortsette med hele veien å bli nedstemt når det kommer til å sette betingelser, for så å stille seg bak alle bevilgningene eller fullmaktene til regjeringa etterpå. Da er sjansen stor for at vi kommer ut av denne krisa med at fellesskapet har gått inn og dekt for tapene, mens den økonomiske eliten har tatt gevinsten, både i forkant og etterkant. Skal det unngås må betingelsene settes nå.

Hvis det ikke kommer tydelige hindre mot privat berikelse, vil Rødt gå mot regjeringas foreslåtte kompensasjonsordning. Vi kan ikke gå med på nok en urettferdig krisepakke. Det trengs krisepakker som sikrer arbeidsplasser og de som rammes, ikke berikelse av velstående aksjonærer.

Publisert i Dagbladet 6. april 2020.