Kraft til folk og foredling

De siste månedene har de som leser aviser blitt tutet ørene fulle med beskjeden om hvor mye det haster å bygge ut mye mer kraft. Etter en lengre periode med debatt om hvordan prisen norske strømkunder må ut med for vannkraft, produsert til under 12 øre/kWt, kunne fem- og tidobles, ble debatten til dels avløst av en annen, med ett grunnleggende premiss fra kraftbransjen og energitoppene i staten: Vi er på vei mot kraftunderskudd og krise om få år! Nå må vi ha mer av alt – raskere.

Norge er allerede en kraftnasjon. Vi produserer fem ganger mer elektrisitet enn EU-landene per innbygger. Om man bare regner med fornybar energi produserer vi nesten tolv ganger mer, og det inkluderer store mengder brenning av biomasse, med et svært varierende miljøregnskap, i mange EU-land. Ser man på kraftforbruket de siste fem årene har det svingt mellom 133 og 140 TWh. Bunnåret var i fjor. I et normalår produserer Norge i overkant av 156 TWh. Med andre ord har vi fortsatt et betydelig kraftoverskudd, mellom 16 og 23 TWh.

I tillegg til å være en kraftnasjon er vi fosselandet i Europa, med unik vassdragsnatur. På veien til et av verdens reneste energisystemer har vi bygd ned mye av denne. Utbygging av fornybar energi tar mye plass. Heldigvis er mange vassdrag nå vernet, selv om de er under sterkt, politisk press. På toppen av dette har man bygd ned mye natur for vindkraft de siste årene. Kun fem av 94 vindkraftområder på land i Norge oppfylte alle kravene miljøorganisasjonen WWF stiller til vindkraftverk, fant forskere ved Norsk institutt for naturforskning ut. I en naturkrise er dette uakseptabelt. Rødt er mot å bygge vindkraft i Norge fordi det har vist seg uforenelig med naturvern.

Vi produserer fem ganger mer elektrisitet enn EU-landene per innbygger

Vi står også i en dypt alvorlig klimakrise. Det er viktig at vi tar inn over oss at vi, selv med mye fornybar energi, bruker store mengder fossil energi i Norge. Fornybarandelen vår er cirka 50 prosent, og vi forbruker rundt 140 TWh fossil energi i året. Forbruket foregår innen transport og fastlandsindustri, i tillegg til innen olje- og gass. Det er dette vi må slutte med for å bli utslippsfrie.

Denne uka lanserer Rødt vår nye kraftplan. Planen går nøye gjennom hva kraftbehovet faktisk er for å kutte utslipp. Om vi dropper elektrifisering av sokkelen til fordel for alternativet: En planlagt utfasing hvor feltene som slipper ut mest stenges først, kombinert med karbonfangst- og lagring, blir ikke kraftbehovet så enormt som noen skal ha det til. Siden Rødt vil forsterke dagens klimaambisjoner, har vi lagt inn et kraftbehov på 34 TWh til 2030 og 69 TWh til 2040, bare til klimatiltak.

Kraftplanen vår dokumenterer hvordan tiltak som energieffektivisering i bygg og industri, utbygging av solkraft på tak og grå arealer, oppgradering av vannkraft, utbygging av alternative oppvarmingskilder som varmepumper, fjernvarme og bergvarme kan sikre oss nok kraft til å kutte utslipp. Da kan vi også ha store mengder strøm til overs, til ny industri og et fortsatt kraftoverskudd.

Men da kan vi altså ikke si ja til alt, slik enkelte vil. En forutsetning for dette er naturligvis at vi prioriterer strøm til der vi skal kutte utslipp. Derfor vil Rødt endre kriteriene for nettilknytning, slik at de som skal kutte utslipp kommer fremst i køa. I tillegg må vi sørge for at utbygging av nettkapasitet over hele landet prioriteres, slik at kraftressursene utnyttes godt.

I dag er havvind det tydeligste svaret på kraftbehovet fra flertallet på Stortinget. Det ligger an til å bli ekstremt dyrt. Sørlige Nordsjø 2 innebærer fem prosent av havvind-målet til regjeringen. Dette skulle være det billigste feltet å bygge ut, siden det er bunnfast, men så langt vet vi at det koster 23 milliarder og er avhengig av en høy strømpris.

Rødts alternativ er bedre for strømprisene og regninga til folk. Mer energieffektivisering, lokal energiproduksjon og alternativer til oppvarming legger mindre press på elforsyningen. Det blir færre svingninger i strømforbruket, noe som betyr mindre effektkjøring og bedre ivaretakelse av naturen i vassdragene. For kraftbransjen betyr det naturligvis mindre penger i kassa.

For oss er det naturlig at den store kraftproduksjonen fra vannkraft må forbli ryggraden i kraftsystemet. Den er rimelig å produsere, i snitt koster det under 12 øre/kWt å produsere fra store norske vannkraftverk. Derfor vil Rødt også innføre en makspris på hva kraftselskapene kan ta for strøm omsatt i Norge, kombinert med et toprissystem som gjør luksusforbruk dyrere.

Spørsmål om strøm bør bli sentralt i høstens valgkamp. Det finnes mye kommunene kan gjøre for å si nei til naturfiendtlig kraftutbygging, satse på energieffektivisering og øke den politiske og demokratiske styringen av kraftselskapene. Mens Stortinget og regjeringen tenker lite nytt, har vi håp om at mange kommuner gjør det etter valget.

Skrevet av Marie Sneve Martinussen, leder i Rødt og Sofie Marhaug, energipolitisk talsperson i Rødt

Publisert i Klassekampen mandag 7. august 2023