Kommunen skal ikke gjøre folk hjemløse

SIFO publiserte en rapport i juni som viste at hele 100.000 husstander hadde oppsøkt matutdelinger det siste halvåret. Det i seg selv er en skam i et av verdens rikeste land. Det gjør ikke situasjonen noe bedre at det ifølge E24 26. august viser seg at på landsbasis i fjor ble 6000 saker tatt til retten av kommuner for å innkreve ubetalte kommunale avgifter. I verste fall blir folk tvunget til å selge hus og hjem.

Alenefaren Tom Alexander Terjesen som har blitt omtalt i flere medier, er et eksempel på hvor galt det kan gå.

Terjesen hadde 721 kroner utestående til det kommunale renovasjonsselskapet i Arendal. Da kommunen tok saken videre, kom til slutt beskjeden fra tingretten om at han måtte selge huset. Selv om man nærmest ikke tror sine egne øyne når man leser dette for første gang, så er Arendal kommune langt ifra alene om denne svært strenge praksisen. Anslag fra Domstoladministrasjonen viser at 38 prosent av begjæringer om tvangssalg av boliger som havnet hos landets tingretter i fjor kom fra norske kommuner.

Særlig i dagens forskjells-krise er det helt vanvittig at kommuner opptrer som torpedoer og gjør folk hjemløse for summer ned mot 700 kroner. Derfor mener Rødt at landets kommuner bør innføre en minste terskel for når kommunale avgifter kan føre til tvangssalg. I tillegg kommer det fram i E24 at en av fire kommuner og kommunale selskaper bruker inkassobyråer for innkreving av gebyrer.

Det er helt feil at inkassobransjen skal sko seg på at en kommunes innbyggere sliter med å betale kommunale gebyrer. Derfor bør bruken av inkassobyråer blant landets kommuner utfases slik de er i gang med i Stavanger etter påtrykk fra Rødt og som nå også Oslo kommune varsler.

Kommunene bør også være samarbeidsvillige med innbyggerne som er rammet og gi betalingsutsettelser, heller enn å la regningene automatisk gå til inkasso og tvangssalg. Rødt forventer rett og slett at kommunene viser et langt større samfunnsansvar på dette området.

SIFO publiserte en rapport i juni som viste at hele 100.000 husstander hadde oppsøkt matutdelinger det siste halvåret.

Det er ingen hemmelighet at mange kommuner har trange økonomiske tider samtidig som de står foran mange større og nødvendige investeringer som fører til økte gebyrer for innbyggerne.

Vann- og avløpssektoren er et eksempel. Norsk Vann har tidligere estimert at norske kommuner må gjøre investeringer for over 330 milliarder kroner fram mot 2040 for å sikre rent vann og god håndtering av avløpsvann. Rehabilitering og utbygging av avløpsnettet i kommunene skjer etter selvkostprinsippet, noe som fører til at regninga vil bli sendt direkte til innbyggerne i form av økte kommunale avgifter.

I tillegg kommer det nye rensekrav fra EU. Rødt deler derfor bekymringene som Norsk Vann og KS har uttrykt for hvilke konsekvenser dette vil få for avgiftstrykket på innbyggerne i norske kommuner. Derfor har Rødt foreslått på Stortinget foreslått følgende:

• Å be regjeringa utarbeide en nasjonal handlingsplan for vann og avløp
• Sikre at implementeringen av det reviderte avløpsdirektivet tilpasses norske forhold for å skåne norske innbyggere for unødige utgifter
• Be regjeringen utrede hvordan man kan unngå at innbyggerne i arealrike kommuner med lave befolkningstall får uforholdsmessig høye utgifter som følge av utbedringer i vann- og avløpssektoren.

Når sluttsummen på kassalappen blir større, renta galopperer og regningsbunken blir tjukkere kan vi ikke la innbyggerne våre få nok en bekymring i form av kommunale gebyrsjokk ute i landets kommuner. Da trengs det handlekraftige politikere både lokalt og nasjonalt.

Publisert i Nationen onsdag 13. september 2023