Kommersielle konserner er ikke verdiskapere i velferden

Velferdsprofitørene ble kanskje en gang i tiden invitert inn i varmen, men Rødt har aldri ønsket velferdsprofitørers sugerør velkommen ned i statskassa. Det burde aldri vært mulig å hente ut profitt på barnehage, ikke da barnehageforliket ble inngått, og heller ikke nå.

Finansdirektør i det kommersielle barnehagekonsernet Norlandia, Roger Larsen, har mye på hjertet når kommersielle aktører i velferden blir kritisert. Man skulle nesten tro jeg hadde truffet en nerve.

Norlandia og andre private barnehager er fullfinansierte av det offentlige og foreldrene. De er en skattefinansiert virksomhet og koster derfor staten akkurat like mye som en kommunalt drevet barnehage. Forskjellene ligger i at den ene virksomheten tar ut profitt, mens den andre ikke gjør det.Det er mange måter å gjøre det på, la meg trekke to opp av tryllehatten:

Den første er å ha dårligere bemanning og/eller kompetanse i barnehagene, Pedagoger, fagarbeidere og assistenter utgjør om lag 80 prosent av barnehagenes kostnader, så her er det mye å spare på dårligere lønns- og arbeidsvilkår. Imidlertid fikk vi i 2018 en bemanningsnorm som satte tydelige nedre grenser for hva som er akseptabel bemanning og pedagogtetthet i alle barnehager.

Dette var et skudd for baugen for velferdsprofitørene, og i etterkant av dette har overskuddene i private barnehager sunket. Kommersielle barnehager ligger fortsatt under det offentlige i bemanning. Men ironisk nok er Norlandia nå den eneste kjeden som overhodet ikke oppfyller pedagognormen.

Den andre måten å hente ut profitt på er ved å skille ut barnehageeiendommen som eget selskap for deretter å leie den ut til seg selv til en fiktivt høy leie, som kommer ut som fortjeneste i eiendomsselskapet. Regninga for dette sendes i all hovedsak til skattebetalerne og foreldrene. Denne måten å hente ut profitt på skøyt for alvor fart etter bemanningsnormen ble innført, og det ble vanskeligere å tjene penger på dårlig bemanning. Dette er over flere år godt dokumentert av Telemarksforskning: Når barnehagene går fra å eie til å leie har kostnadene til bygg økt betydelig. Dette er en finurlig måte velferdsprofitørene klarer å flytte penger fra den enkelte barnehage, og til eiendomsselskapene, der det ikke er noen utbyttebegrensninger.

Hvem har spart penger for hvem?

Larsen skryter på seg at private har bidratt med sparing av offentlige skattepenger. Samtidig beskylder han meg og Rødt for å trylle. Det er en merkelig ting å skryte av når vi vet at hele Norlandia-konsernet har bygget barnehagene sine med statlige subsidierte lån fra Husbanken. Med en nedbetalingstid på 30 år og så lave renter som 1,6 prosent har Norlandia fått lån på vilkår vanlige folk bare kan drømme om. Samtidig fikk konsernet kommunale tomter på billigsalg, som de seinere har solgte til det internasjonale fondet Odin BIdco 2,7 milliarder kroner.

Videre blir det nesten litt komisk når finansdirektøren i et konsern som struper inn på de ansattes lønn- og arbeidsvilkår og tar ut millioner i profitt av midler de får direkte fra staten, helt oppriktig mener at de bidrar til verdiskapning. For hvem? I alle fall for brødrene Adolfsen, som eier Norlandia. De er begge på Kapital sin liste over Norges 400 rikeste med en formue på 5,2 milliarder kroner – hver.

Jeg lar meg fascinere av hvordan Larsen fremstiller ideen om at velferdsprofitører bidrar til bedre offentlig økonomi og illusjonen om at de har en sentral rolle i verdiskapning. Kommersielle selskap lever av profitt, og hovedkilden til det er å forsyne seg av arbeidsvilkår eller andre ting skattebetalerne betaler for. I barnehagesektoren er eiendommer en slik ting.

Larsen påpeker at det faktisk var slik at de kommersielle ble invitert inn for å bygge opp barnehagekapasiteten i Norge. Han har rett, men betyr det at det er en god løsning for velferdsstaten i dag? Absolutt ikke! Om vi fortsetter å ønske profitt i velferden velkommen, bidrar det til at skattebetalernes penger forsvinner bort fra fellesskapet,

Larsen innleder med å beskylde meg og Rødt for å trylle. Hadde vi kunnet det, hadde Norlandia, Adolfsen, og alle de kommersielle aktørene som beriker seg på vår felles barnehagesektor, vært transfigurert til ideell drift eller slått «forduftio» for lengst.