Keiserens nye kraft

Jeg har for lengst mistet tellingen på antall pressekonferanser denne regjeringen har avholdt om strømpriser og kraftpolitikk.

Felles for dem alle er at grepene som presenteres ikke monner.

I beste fall presenteres det et utvalg som skal komme med en utredning, som skal avledes av et nytt utvalg og en ny utredning.

Det som før var ekstraordinært høye strømpriser har dessuten blitt normalen.

Regjeringen kunne onsdag kveld melde om at støttetiltakene skal vare ut 2024. Vi har altså fått permanent høye strømpriser.

For å bøte på skaden skal husholdningene klientifieres permanent.

Jonas Gahr Støre benyttet anledningen til å «si med ganske stor kraft», for å bruke hans egne ord, følgende: «Det er politisk styring som gjør at været og naturressursene i Norge blir til fornybar og ren kraft som vi stifter bekjentskap med strømkontakten og lysbryteren hver eneste dag.»

Ærlig talt så stifter ikke nordmenn bekjentskap med kraften først og fremst når de slår på lyset.

Det norske folket eier kraften, og det har innbyggerne gjort i generasjoner.

Lokalsamfunn har gått med på nedbygging av verdifull natur. Belønningen var billig kraft i mange tiår. Så tok det slutt.

Denne over 100 år lange og stolte eierskapshistorien forsøkte også Støre å spille på under pressekonferansen.

Med en slik fortelling melder spørsmålet Jan Kjærstad allerede har stilt statsministeren (men aldri fått et godt svar på) på nytt og med forsterket kraft: «Hvordan kan det ha seg at strøm, levert av selskaper som er 90 prosent eid av det offentlige, og som det koster 12 øre pr. kilowattime å produsere, er blitt forvandlet til denne rekordhøye regningen?»

Mest av alt minner statsministerens uttalelser under onsdagens pressekonferanse om «Keiserens nye klær».

Over natten

Statsministeren blottstiller regjeringens mangel på kontroll, som er synlig for alle andre enn regjeringen selv, og insisterer på at VI HAR POLITISK STYRING.

Utfordringen for regjeringspartiene er at folk flest skjønner at vannkraften ikke ble dyrere å produsere over natten.

Det er prisen på europeisk gass som har blitt drivende for prisene i Norge, til tross for at den norske vannkraften er både rimeligere og renere.

Olje- og energidepartementet (OED) beregnet snittprisen for kraft til 11,57 øre kilowattimen i 2022. Mens Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) annonserte at markedsprisen var rekordhøy i 2022 i sørlige Norge, nærmere bestemt 200 øre kilowattimen.

Det er snakk om en markedspris som er 20 ganger høyere enn produksjonsprisen på noe vi liksom eier i fellesskap.

Som NVE skriver, er sammenhengen klar; kraftprisene i Europa påvirker kraftprisene i Sør-Norge gjennom kraftutvekslingen.

Sagt med andre ord: Stadig tettere tilknytning til store, europeiske markeder innebærer en betydelig prissmitte.

Slik mister vi kontrollen over prissettingen her hjemme. Den bestemmes i stedet på den europeiske kraftbørsen.

Folk er ikke dumme

Liberaliseringen av kraftpolitikken har foregått lenge, og den har vært drevet frem av norske politikere selv.

I en viss forstand kan vi derfor si at det har vært et politisk valg å gi opp den politiske styringen.

Men mangelen på politisk kontroll har blitt enda synligere når flertallet på Stortinget de siste årene har underlagt Norge EUs tredje energiunion, i tillegg til å bygge to nye utenlandskabler som har fordoblet eksportkapasiteten i Sør-Norge.

Folk er ikke dumme. De skjønner disse sammenhengene.

Både regjeringen Støre og tidligere regjeringer har med viten og vilje har overlatt kontrollen over kraften til de europeiske markedskreftene.

Da forsvinner konkurransefortrinnet med billig, fornybar kraft, mens lokalsamfunn som har blitt bygget ned og demmet opp sitter igjen med en slikk og ingenting.

Regjeringen er kraftløse når de insisterer på å ha kontroll, for alle kan se at de ikke har det.

Publisert på tv2.no mandag 20. februar 2023