Rødt-bloggen

Kan vi stole på Listhaug i Melkøya-saken?

Når Frp nå sier at de vil ha folkeavstemning om elektrifisering av Melkøya, har de ingen troverdighet. De har løyet om energipolitikk før.

PINOCCHIO: – Hvis norsk politikk hadde vært en tegnefilm, hadde Listhaugs nese vokst seg lenger enn Pinocchios, skriver Rødt-leder, Marie Sneve Martinussen. Foto: Kilian Munch/CC BY-SA 2.0.

De siste fem årenes kamp om at Norge skal tilslutte seg EUs energiunion Acer, viser oss at Frps løfter om at de nå vil stanse elektrifiseringen av Melkøya bare er tull. Hvis norsk politikk hadde vært en tegnefilm, hadde Listhaugs nese vokst seg lenger enn Pinocchios.

Frp stemte for å ta Norge inn i Acer da de satt i regjering i 2018. Men i 2021, da de hadde gått ut av regjering, kom det en politisk kuvending. Da gikk de plutselig kraftig ut mot Acer.

Spørsmålet er om det var fordi de innså at det å gå inn i Acer ville begrense den politiske handlefriheten i kraftpolitikken, eller om det var fordi de skjønte at de kunne trekke velgere på dette.

Da Frp satt i regjering, kalte daværende olje- og energiminister Terje Søviknes (fra nettopp Frp) oss som var imot pakken for konspirasjonsteoretikere. I februar i år, bekreftet EU-domstolen at Acer har myndighet til å fatte overnasjonale vedtak om handel og sikkerhet. Konspirasjonsutsagnet kan dermed legges til listen over ting Søviknes og Frp burde be om unnskyldning for.

RØDT-LEDER: Marie Sneve Martinussen. Foto: Ihne Pedersen.

I 2018 stilte Rødt forslag på Stortinget om en folkeavstemning om Acer. Da syntes ikke Frp det var viktig å høre folkets mening. Nå foreslår Frp derimot at det bør være folkeavstemning om elektrifisering av Melkøya.

Vi hilser en folkeavstemning velkommen. Men hvis Frp synes vi bør ha mer demokrati, er det rart at de valgte å stemme ned Rødts forslag nå i vår om at elektrifiseringa av Melkøya burde stemmes over på Stortinget. Nå er det nemlig bare regjeringa, og ikke Stortinget som bestemmer om Melkøya skal elektrifiseres eller ikke.

Det hadde vært mer demokratisk om Stortinget fikk si sitt. Men det ville ikke Frp være med på.

STRIDENS EPLE: Melkøya. Foto: Bjørnar Lunga.

En annen ting som er interessant med Frp og elektrifiseringen av Melkøya, er sammenhengen med oljefeltet Wisting. I 2022 vedtok Stortinget, med Frps stemmer (men ikke Rødt sine) at Wisting skulle elektrifiseres.

Feltet består nesten bare av olje, og kan ikke drives på andre måter enn med kraft fra land. Da var Frp for, fordi de mente elektrifisering ikke var et klimatiltak, men et tiltak for å få realisert prosjektet.

Det de ikke sier når de nå går ut mot elektrifisering av Melkøya, er at elektrifisering av Melkøya er en forutsetning for å få elektrifisert Wisting. Uten det ene, skjer ikke det andre. Så hva er det egentlig Frp vil i Finnmark?

De siste årene har strømprisene skutt i været i Sør-Norge. Da Norge gikk inn i Acer med Frps stemmer, var lovnadene at det ikke skulle skje. Det vi ser, at Acer førte til sterke begrensninger på det politiske handlingsrommet i kraftpolitikken. Elektrifisering av Melkøya vil sannsynligvis føre til økte strømpriser i Finnmark.

Rødt sier nei til elektrifisering av Melkøya fordi det er et luftslott som ikke fører til reelle globale utslippskutt. Regninga for tiltaket er det vanlige folk som må ta, og særlig finnmarkingene som vil få høyere strømpriser og fylket sitt pepret med vindturbiner. Og vi i Rødt har hele veien vært mot elektrifisering av Melkøya, i motsetning til Frp, som har stemt mot en reell mulighet for politisk behandling av saken i Stortinget.

Når folk går til stemmeurnene 11. september, blir det også en avstemming over om vi skal pepre landet med vindturbiner eller ikke, om vi skal elektrifisere Melkøya eller ikke. Spørsmålet er om en stemme til Listhaug faktisk betyr et nei til det.

Publisert i Nettavisen mandag 14. august 2023