Kampen om krafteksport

Mange partier kappes om å være mot krafteksport-kabelen North Connect. Det forstår jeg godt. Som nasjon står Norge i en særstilling der nøkkelindustri i over hundre år er bygd på lave energikostnader fra fornybar vannkraft og folk bor i hus som varmes opp med strøm. Eksport av stadig mer kraft vil også gi import av høyere, europeiske strømpriser, som kan ramme framtidas miljøvennlige arbeidsplasser og folk flest. I tillegg kan økt effektkjøring i vassdragene gi negative konsekvenser for naturmangfoldet.

Men fortsatt er det uvisst hvorvidt Frp og Ap faktisk vil hindre regjeringa i å gi klarsignal. Jeg har i årevis prøvd å utfordre Sylvi Listhaug og hennes forgjengere i ministerstolen til å stanse North Connect. Frp har konsekvent gått mot forsøkene. Det at partiledelsen melder seg på kampen først etter at de har forlatt regjeringskontorene er motsatsen til handlekraft. Det har null troverdighet.

Etter Frps uttreden av regjering, har Sylvi Listhaug repetert at «originalen er tilbake». Men det overbeviser ikke å late som om det vi har sett de siste 6,5 årene bare er en forfalskning. I tillegg har Frp framover lovt å stemme etter partiprogrammet, sin kontrakt med velgerne. Men innsikten om North Connect er tydeligvis ferskere enn partiets program, for her står det svart på hvitt at Fremskrittspartiet vil «stimulere til økt kraftproduksjon og bedre forholdene for eksport og import av elektrisk kraft».

Etter at Rødt kom inn på Stortinget i 2017 var forslaget om å stanse konsesjonsbehandlingen av North Connect et av de første jeg fremmet. Det hadde kommet kraftige advarsler både fra fagbevegelsen og organisasjoner i miljøbevegelsen mot at bygging av North Connect kunne føre til alvorlige konsekvenser for norsk industri og norsk natur.

Beklageligvis fikk forslaget kun støtte fra Senterpartiet og SV. Men vi hadde ikke bare de borgerlige regjeringskameratene mot oss. Også Arbeiderpartiet vendte raskt tommelen ned. Det å stanse konsesjonssøknaden kalte partiets talsperson på området for «dramatisk». De ville vente og se hva som kom ut av behandlingen i NVE.

Innsikten om NorthConnect er ferskere enn FrPs program.

Deretter inngikk Arbeiderpartiet forlik med regjeringa og MDG om å underlegge Norge EUs energibyrå ACER. I forliket inngikk spørsmålet om North Connect. Blant annet hevdet Arbeiderpartiet at de hadde fått garantert at nye utenlandsforbindelser ikke skulle vurderes før vi har høstet erfaringer fra kablene som er under bygging. Dette ville hverken statsminister Erna Solberg eller daværende olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) bekrefte.

Våren 2019 fremmet Rødt et omfattende forslag om en rettferdig og miljøvennlig industripolitikk, hvor et hovedpunkt var å sikre norsk strøm og kraftproduksjon som virkemiddel, og si nei til nye kraftforbindelser til utlandet. Også dette ble nedstemt. Vi ga oss ikke, og første dag av stortingssesjonen vi nå er inne i fremmet vi på ny forslag om å stanse North Connect. Det ble nedstemt av partiene fra Fremskrittspartiet til Arbeiderpartiet i desember.

Så kom NVE-behandlingen Arbeiderpartiet ville vente på. Her var overskriften at «prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt». Bransjeorganisasjonen Norsk Industri har påvist at overskuddet ikke kommer fra handelsinntekter på krafteksport, men fra den økte strømprisen kabelen gir, og betyr en enorm omfordeling fra husstander og industrien til kraftselskapene.

Både ACER-forliket og Arbeiderpartiets partiprogram har formuleringer om at «eventuelle nye utenlandskabler skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme». Det gjør altså ikke noe at folk flest og industrien går i minus, så lenge det lønner seg for kraftselskapene.

Arbeiderpartiet har vektlagt at utenlandskabler bør eies og driftes av staten, ikke private. Det kan vi være enige om. Men i stortingsbehandlingen av ACER la regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og MDG til grunn at departementet ferdigbehandler North Connect før Stortinget behandler lovendringer om at bare staten kan eie utenlandskabler.

Etter at Frp gikk ut av regjering, følte Arbeiderpartiet plutselig et behov for å rykke ut og melde tydelig North Connect-motstand. Men om partiet faktisk vil være med og stanse North Connect er fortsatt uklart.

Etter loven er det regjeringa som tildeler konsesjoner. Loven gjelder selv om vi har en mindretallsregjering. Og regjeringa består nå av partier som er positive til North Connect.

Arbeiderpartiets skriver på sin nettside at «Det viktigste er uansett ikke om prosjektet får konsesjon, men hva som skjer i leddet etter, nemlig om lovverket stopper kabelen fra å bli bygget.» Men partiet har altså vært med på å utsette lovendringer til etter at regjeringa har ferdigbehandlet konsesjonen. Dette er i tråd med Høyres syn, som ber om at konsesjonsbehandlinga får fortsette, ikke stanses av Stortinget. Men hvis det først gis konsesjon blir det vanskelig å trekke den tilbake igjen.

Frp insisterte på å komme med sitt helt egne forslag, og la tirsdag fram et likelydende forslag som Rødt gjentatte ganger har fremmet på Stortinget. Når og hvordan dette vil behandlet er fortsatt i det blå.

Rødt har derfor tatt kontakt med partilederne i Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, og bedt om at vi får usikkerheten og uklarheten ryddet av veien. Vi kan ikke overlate dette til mindretallsregjeringa.Stortinget må gripe inn raskt.

Hvis vi nå får stanset North Connect, er det gledelig for framtida for miljøvennlig industri i Norge og betryggende for folk flest. Men det er fortsatt uvisst om det vil skje. Og i så fall vil ikke alle partiene som kommer til å forsøke å ta æren for det fortjene den.