Jeg savner Gro
Gro Harlem Brundtland viste en vilje til boikott mot apartheid som punkt for punkt avslører at hennes arvtakeres innvendinger mot sanksjoner av Israel ikke holder vann.
Jeg er én av de som koser meg med NRKs seersuksess Makta. I ukas episode gjester Gro Harlem Brundtland AUFs sommerleir på Utøya, og der markerer hun at Arbeiderpartiet har håndfaste tiltak klare mot apartheidregimet i Sør-Afrika.
«Vi mener at det er åpenbart at apartheidregimet bør fordømmes. Og jeg mener fast at så lenge dette regimet vedvarer, bør Norge utøve en økonomisk boikott av Sør-Afrika.», svarer Brundtlands figur, til stor applaus.
Dette er en del av serien som verken er basert på løgn eller dårlig hukommelse. I 1986 fremmet Brundtland-regjeringen lov om norsk boikott av Sør-Afrika og fikk flertall for det i Stortinget. Og den politiske viljen Brundtland selv og Arbeiderpartiet viste da, står i grell kontrast til den sidrumpa boikottpolitikken Aps nåværende ledelse forfekter når det gjelder Israel.
Rødt har foreslått straffetiltak mot Israels okkupasjon og kollektive avstraffelse av palestinerne, etter modell av tiltak som Norge med rette innførte mot Sør-Afrikas apartheidregime og nå sist mot Russlands brutale invasjon av Ukraina. Når Stortinget skal stemme over dem 1. februar innstiller Ap på å avvise alle forslag. Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og Aps utenrikspolitiske talsperson Åsmund Aukrust forklarer seg med at den norske linjen er å følge internasjonale sanksjoner og ikke lage våre egne, og at en norsk boikott vil ha lite effekt.
Uansett hva man mener om Israel eller for den saks skyld Sør-Afrikas apartheid, er Eide og Aukrusts argumenter rettet mot selve konseptet norske sanksjoner. Den som imøtegår disse argumentene best er Gro Harlem Brundtland selv. I en tale til Den sosialistiske internasjonale i Roma i april 1987 sablet hun punkt for punkt ned anti-boikottretorikken, som på det tidspunktet var forbeholdt USA, Storbritannia og en marginal del av høyresiden.
Utenriksminister Eide vil vente på USA. Til TV2, 11. november 2023 sa han:
«Det er det ikke et politisk klima for nå, for de landene som virkelig betyr noe, ikke minst USA, er ikke klare til å sanksjonere Israel. Derfor mener jeg at dette er et blindspor»
Til VG sa Aukrust 16. januar:
«Målet er ikke at det skal være et symbolsk signal for oss selv, målet er at det skal ha en effekt.
Brundtland, derimot, ville at Norge skulle ta grep på egenhånd og bane vei:
«Vi er selvfølgelig klar over at en økonomisk boikott av Sør-Afrika fra Norge, eller tom. fra alle nordiske land, alene vil ha begrenset effekt. (…) Vi mener det er behov for å lede an, selv om andre land så langt ikke følger etter.»
I likhet med Eide hevder Aukrust at Norge bare skal følge andres sanksjoner, særlig fra FNs sikkerhetsråd. Der har USA vetorett, som bruker til å verne Israel mot straffetiltak slik de i sin gjorde med apartheidregimet i Sør-Afrika. Konfrontert med at annenhver nordmann ønsker boikott av Israel, sa Aukrust dette til VG:
«– Jeg mener det viktigste vi kan gjøre er å bruke de virkemidlene vi har for å stoppe krigen. Norsk sanksjonspolitikk er at vi ikke har egne sanksjoner – vi er en del av internasjonale sanksjoner stort sett vedtatt i FNs sikkerhetsråd, eller felleseuropeiske sanksjoner.»
Brundtland, derimot, visste at Sikkerhetsrådet var satt ut av spill og satte derfor i gang andre initiativer.
«Våre gjentatte oppfordringer til at Sikkerhetsrådet skal innføre omfattende og obligatoriske sanksjoner mot Sør-Afrika, har blitt møtt med veto.» (…) sa hun, og pekte på behovet for norsk boikott, samt at Norge tok initiativ i FNs generalforsamling til full oljeembargo mot Sør-Afrika. «Vi må gjøre det tydelig for regimet at verden utenfor ikke vil godta at undertrykkelsen fortsetter», sa Brundtland, og uttrykte håp om at de norske tiltakene «i og utenfor FN» ville bidra til å få FNs sikkerhetsråd til å endelig vedta internasjonale sanksjoner.
Amnesty International og FNs spesialrapportør til de okkuperte palestinske områder har for lengst konkludert med at Israels okkupasjonspolitikk utgjør apartheid mot det palestinske folk. Utenriksminister Eide vedgår også at den hensynsløse beleiringen og drapene på sivile på Gazastripen utgjør «grunnkonflikten» som nå truer med å eskalere til storkrig i Midtøsten, og han advarer mot at Vesten risikerer å framstå som hyklerske hvis vi tolererer krigsforbrytelser fra Israel som vi med rette slår hardt ned på når andre land begår dem, eks. Russland. Så lenge han og hans partifeller stanser alle tilløp til straffetiltak er det dessverre et rent «symbolsk signal», for å låne Eides ord.
Det høres kanskje rart ut når Makta i bunn og grunn beskriver høyredreiningen av Arbeiderpartiet under Brundtlands ledelse. Men akkurat når det gjelder handlekraften hun viste for å få innført norske tiltak mot apartheid og samle støtte for dem internasjonalt, tar jeg meg i å savne Gro.
Bjørnar Moxnes, utenrikspolitisk talsperson i Rødt og medlem av Stortingets utenrikskomite
Hentet fra Klassekampen 27. januar 2024