Innhegningen av den digitale allmenningen

Før visste alle sosialister at verdiene i en fabrikk skapes av arbeiderne, men tilfaller eieren. I dag har vi en økonomi der verdiene skapes av oss alle, bare ved at vi eksisterer. Hvert klikk, hvert søk, hver e‑post vi blir bedt om å signere. Verdien tilfaller noen få selskaper i USA.

Shoshana Zuboff kalte det overvåkingskapitalisme. Jeg vil kalle det noe eldre. Det er en innhegning.

I England ble allmenningene gjerdet inn fra 1500‑tallet. Beitemark som tilhørte bygda, ble noen ytterst få sin private eiendom. Det samme skjer nå, med en ny ressurs. Hver kommentar, hvert bilde og hver video etterlater et spor. Hver for seg er sporene nesten verdiløse. Satt sammen blir de verdifulle. Da oppstår kunnskap om hvem vi er og hva vi vil, som selges videre til reklame, påvirkning og i verste fall etterretning.

Det som skapes av oss alle, skal komme oss alle til gode

Dataene skapes av en hel befolkning, gjennom vanlige hverdagshandlinger. Det er et fellesskapsprodukt. Likevel er det gjerdet inn av noen få, som henter ut superprofitt. Vi får tjenestene «gratis», men det foregår en transaksjon. Vi betaler med sporene vi legger igjen.

Systemet forsterker seg selv. Desto større plattformen er, jo mer data kan samles inn. Mer data gir bedre algoritmer som igjen trekker flere brukere. Dette er driveren bak den gjeldene KI‑revolusjonen.

Teknologiselskapene tjener enormt på å være portvoktere, og på å gjøre det vanskelig for andre å etablere seg som konkurrent. I morgen legger vi i Rødt fram en ny rapport om eierskapet til den digitale infrastrukturen. I den rapporten beskrives fire baser som bidrar til denne innhegningen:

Skyen. Før vi fikk skytjenester sto serverne i kjelleren. Nå leier vi dette hos skyselskaper. Om lag 80 prosent av markedet for allmenn sky i Norge går til tre amerikanske selskaper. Dette reiser økonomiske og spesielt sikkerhetspolitiske spørsmål.

Operativsystem og apper. Vi kjøper telefoner og datamaskiner, men uten programvaren til noen få selskaper er de verdiløse. Den som eier appbutikken, bestemmer hvilke tjenester som får etablere seg.

Data. Data har en egenskap olje ikke har. De blir mer verdt jo mer de kobles med andre data. Det gir en naturlig tendens til monopol. Det er vanskelig å konkurrere i dataøkonomien mot de som samler mest data.

Regnekraften. Dette krever databrikker, strøm og haller å samle det i. Noen få selskaper lager brikkene. Brikkene er blitt et geopolitisk mål. Uten regnekraft undergraves den digitale suvereniteten.

De fire basene forsterker hverandre og gir enormt makt å kontrollere. Dette er inntekt som ikke kommer av å eie noe andre ikke klarer seg uten. I Norge skattlegger vi grunnrenten i vannkraft og olje fordi fossene og oljefeltene tilhører fellesskapet. Men når det gjelder data som flyter gjennom disse basene. Hvem skal eie verdiene?

Lenge virket skyen vektløs, men veksten har vært eksponentiell. Dataøkonomien materialiserer seg fysisk rundt oss. Datasentrene er den fysiske formen på de fire maktbasene. I kapasitetskøen er opp mot 10.000 megawatt til datasentre. Blir alt bygget, tilsvarer det 43 prosent av all strømmen Norge brukte i fjor.

Om lag 90 prosent av datasenterkapasiteten i Norge er eid fra utlandet, viser Teknologirådet. Bare 2 prosent er offentlig. Vi går kanskje fra en petroleumsbasert økonomi til en databasert økonomi. Eller, i verste fall, til en petroleumsdrevet dataøkonomi.

I 1906 lå tre fjerdedeler av de utbygde fossene på utenlandske hender. Stortinget vedtok panikkloven. I 1971 kunne Norge lite om olje, men krevde likevel nasjonal styring og kontroll. Ingen sa da at Norge var for lite.

I morgen legger vi i Rødt fram rapporten vår som vi har kalt «Kontroll over kritisk infrastruktur». Vi vil stanse nye kommersielle datasentre til regelverket er på plass, bygge en statlig sky for det mest kritiske, og kreve konsesjon av den som vil samle inn og selge data om nordmenn.

Det er ikke teknologien vi er imot. Det er innhegningen. Det som skapes av oss alle, skal komme oss alle til gode.

Publisert i Dagsavisen mandag 26. oktober 2026.