Ingen tjener på energiministeren er arrogant

Arbeiderpartiets arroganse i kraftpolitikken tjener ingen.

Aller minst vanlige folk, og heller ikke regjeringen.

Olje- og energiminister Terje Aasland uttalte nylig at «de som sier at vi skulle holdt igjen vann allerede i januar eller februar, de skulle jeg likt å se». Helt siden oktober har Rødt bedt om nettopp dette.

På det aller første møtet i stortingssesjonen det var mulig å fremme forslag, la jeg frem et forslag om å begrense krafteksporten på vegne av Rødt.

Vi foreslo å begrense eksporten «for å unngå at fyllingsgraden i magasinene synker ytterligere».

I begrunnelsen for forslaget vårt pekte vi blant annet på at Statnett hadde varslet om «stramt» nivå i magasinene.

På denne tiden var Aasland leder for komitéen som skulle behandle forslagene, mens jeg var 2. nestleder.

Jeg tror ikke ministeren har problemer med synet. Jeg tror derimot han med viten og vilje velger å overse Rødt og våre forslag.

Når ministeren nå beveger seg i retning av den samme konklusjonen (at vi må begrense eksporten), kan det være for sent.

Selv om vi nå holder igjen vann i magasinene, er det uvisst om det holder hele vinteren og våren.

Dermed blir vi mer sårbare, og avhengige av værgudene. Denne situasjonen kunne vi unngått, om regjeringen var villig til å gi etter for Rødts krav om større politisk styring.

I altfor lang tid har deler av kraftbransjen fått spekulere i å selge dyrt når prisene er høye, uten nevneverdig omtanke for forsyningssikkerheten.

Økt eksportkapasitet med flere utenlandskabler – og dermed også tilknytning til større og dyre prisområder – understøtter denne hensynsløse kraftliberalismen.

Advart ministeren

Konsekvensen er prissmitte og skrinne magasiner i Sør-Norge (særlig i Sør-Vest-Norge).

Denne politikken har Arbeiderpartiet forsvart med hud og hår. I forsvaret for kraftliberalismen er det ikke bare Rødts advarsler de har oversett. En rekke forbund i LO og ordførere i eget parti har protestert mot dagens politikk.

I likhet med Rødt har de advart ministeren på et tidspunkt det ifølge Aasland var umulig å forutse dagens krise.

Hovedparolen under Industriaksjonens demonstrasjoner 15. februar er vanskelig å ta feil av: «Bærekraftig fyllingsgrad i våre magasin – stans i krafteksport ved lav fyllingsgrad!» Aasland deltok selv på en av disse demonstrasjonene.

Jeg vet ikke om han hadde bind for øynene, og det skal godt gjøres å fortrenge demonstrantenes budskap.

I ettertid er energiministeren mest opptatt av å avfeie Rødt, slik han alltid har gjort.

Ifølge ham har ikke Rødt noen energipolitikk overhodet. Nå ser regjeringen seg tvunget til å vurdere kravene Rødt har stilt det siste året.

Høy og mørk

Det er rart med det. Videre er han opptatt av å klistre Rødt til Frp i en forening Aasland omtaler som «kraftkameratene».

Det er en effektiv måte å usynliggjøre at Rødts kraftpolitikk har vel så mye til felles med det som skulle vært regjeringens nærmeste partnere: stemmer i LO!

På LO-kongressen ble det fremmet en rekke forslag om å ta tilbake den demokratiske kontrollen over kraften og å regulere eksporten.

Arbeiderpartiets statsminister, Jonas Gahr Støre, brukte derimot all sin politiske kapital for å slå ned på disse forslagene.

Fra talerstolen argumenterte Støre mot å «kutte kabler», noe ingen der hadde foreslått. Statsministeren gjorde seg høy og mørk, i stedet for å lytte til tillitsvalgtes politiske bekymringer.

Regjeringen har opptrådt alt annet enn kameratslig i kraftpolitikken. Min oppfordring til Aasland og regjeringen er å alliere seg med Rødt og kritiske stemmer i fagbevegelsen heller enn å ignorere oss.

Publisert på tv2.no mandag 15. august